Guri Kunna videregående skole, skolested Frøya

Guri Kunna videregående skole, skolested Frøya

Postadresse: P.b. 44, 7261 Sistranda

Besøksadresse: , 7261

Telefon: 72 81 11 50

Kontaktperson: Vibeke Franc Sehm, 920 18 191, vibse@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 3

  • Alle

JUNO

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Bandet Juno består av fem musikere som alle møttes ved NTNUs jazzlinje. Deres fengende popsound blandet med heftige rytmegrooves, rap og eksperimentell improvisasjon gjør deres musikk unik. Alle disse elementene resulterer i en spennende og energisk live-opplevelse, som de siste to årene har blitt verdsatt av det norske publikum.
Juno har allerede spilt på mange festivaler både i inn- og utland. Deres første album Young Star kom ut 24. januar 2020. Produsert av Jazzland Recordings. Plata er produsert av Kristoffer Lo (også kjent fra Highasakite og PELbO), og består av 12 spor som presenterer deres kaotiske og energiske univers.
JUNOs besetning består av to vokalister, trommer, kontrabass og saksofon som gir musikken et karakteristisk preg. Bandets særegenhet vekket oppmerksomhet hos musikkelskere langt utenfor våre landegrenser før de en gang rakk å gi ut musikken sin.
Juno er: Thea Ellingsen Grant fra Gvarv i Telemark (vokal), Malin Dahl Ødegård fra Åndalsnes (vokal), Mona Krogstad fra Trondheim (tenorsaksofon), Georgia Wartel Collins fra Göteborg i Sverige (kontrabass) og Ingvald Vassbø fra Egersund (trommer).

Matkultur og historiefortelling

Kulturarv, Trinn: VG2
Dette er en produksjon spesiallaget for VG2 restaurant- og matfag. I formidlingsopplegget vil elevene følge historien bak smaken fra istid til nåtid, med blikk inn i framtiden. Samtidig med historiefortelling blir det servert smaksprøver av marine arter som kan settes inn i et tidsbilde. Vi smaker oss gjennom historien. Elevene blir tatt med på en reise tilbake til forhistorisk tid hvor vi ser på sammenheng mellom endring i klima, landskap, natur og menneskekultur. Hvilke arter fantes her rett etter siste istid? Hvordan kan vi vite noe om fangstmetoder, lagring og tilberedelse av mat?
Historien går videre til middelalderen da Trondheim var etablert som by. Hvordan satte sjømaten sitt preg på byen? Hva slags sjømat spiste de, hvor ble den fisket og hvorfor var sjømat en viktig handelsvare? Elevene blir kjent med Nidarosdomen, Erkebispegården, bryggene og handelshusene langs Kjøpmannsgata. Steder som var viktige i Trondheim by historie, både for kontakt med omverdenen og for utviklingen av vår sjømatmeny. Med god hjelp av elevene vil kokkene avslutningsvis lage og servere smaksprøver fra havet samt gi noen refleksjoner om framtidas bruk av sjømat.
Hver klasse (ca. 20 elever) vil bruke 2 timer til introduksjon ved sin skole, samt to timer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Med 3 grupper hver dag vil dette gjennomføres i løpet av 3 til 4 dager.
Formidlingstilbudet er utviklet av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med restaurant- og matfag ved Strinda VGS, reiseliv ved Thora Storm VGS, DKS Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet. Ønsket er at elevene skal lære om hvordan vår lokale sjømatmeny har endret seg fra de første menneskene slo seg ned langs Trøndelagskysten fram til i dag. Vi følger endringer av klima og landskap etter siste istid og ser hvilken betydning dette har hatt for artsutberedelse og tilgang på marine råvarer som mat. I tillegg knytter vi maten til kulturelle epoker, steder og begivenheter, i Trøndelag og i Trondheim. Vi ønsker at elevene også skal gjøre seg noen tanker om framtidas mat.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.
Uttrykksform
Åpne filter