Oppdal videregående skole

Oppdal videregående skole

Postadresse: P.b. 204, 7341 Oppdal

Besøksadresse: , 7341 Oppdal

Telefon: 72 40 00 10

Kontaktperson: Signe K Gulaker Vognild, 72811237, 98804627, sigvo@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 4

  • Alle

Beatnaga ii galgga gulgii geahččat – Du skal ikke skue hunden etter pelsen (Elle Sofe)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Tre dansere trekker publikum gradvis dypere og dypere inn i et mytisk, ritualistisk landskap som utfordrer dem til å se mer enn bare det ytre. Stiliserte og kontrollerte bevegelser går etterhvert over i hundehyl og en slags samisk Fight Club. Tema i forestillingen er det som finnes men ikke er synlig for det ytre øyet, den immaterielle verden. Forestillingen berører tema som kvinnekropp og misbruk av makt. Det er en tvetydighet i fortellermåten, dramaturgien og utøvernes fremførelse.
Forestillingen er svært fysisk og utøverne er rettet mot publikum. Torgeir Vassviks lydbilder ligger som lag på lag med samtale på samisk, joik, salmesang og elektronika i tillegg til de hemningsløse hundehylene som de tre danserne etterhvert selv legger inn i bildet. Koreografien er også lagvis med fysiske ytringer og gester, delvis improvisert og delvis koreografert. Elle Sofes forestilling framstår som fri utfoldelse av kvinnelig villskap og utemmet kraft.
Forestillingen hadde først premiere i 2011, og mottok strålende kritikker fra scenekunst.no og Aftenposten. Forestillingen er vist på Nordlys-festivalen i Tromsø, Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, samt i St. Petersburg, Budapest, Inari, Utsjoki, Den kulturelle skolesekken, En oppdatert versjon av forestillingen ble utarbeidet høsten 2019 og vist på CODA.
I forbindelse med forestillingen er det mulighet å ha en samtale og/eller lunsj med utøvere.
«Brutalt och hänsynslöst bra»
– Ann Enström, Västerbottens-Kuririen

Rekonstruksjon Utøya

Film, Trinn: VG1-VG3
Seks år etter terrorangrepet 22. juli kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.
Hvordan overlever du møtet med terrorens sanne ansikt? Rekonstruksjon Utøya er en gripende gjenfortelling med fire overlevende etter det mest omfattende høyreekstreme terrorangrepet i Europa i moderne tid. Dokumentaren viser hvordan å gjenoppleve 22. juli ble en vei videre for dem – og for oss som sitter i salen.I denne DKS-produksjonen vil en person fra filmteamet og to av ungdommene som medvirker i filmen reise rundt sammen med filmen og ha en samtale med elevene etter visningen (30 – 60 min).Dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya er en prisvinner og nå nominert til Nordisk råds filmpris. Mottakelsen generelt og aksepten av filmen hos berørte har vært den aller beste. Mange framhever at filmen (med påfølgende samtale og møte med deltakerne) egner seg spesielt bra som åpning for forståelse for hva terroren på Utøya var og hvordan den opplevdes av de som var der. Motet til å snakke om traumatiske opplevelser som vises av ungdommene i filmen kan inspirere til aksept for å snakke om vanskelige ting. Tema som mental helse, radikalisering, demokratiforståelse kan være naturlig å snakke om etter filmen. Det sentrale er at elevene (som var barn i 2011) får en forståelse av 22 juli gjennom møte med de som faktisk var der, i filmen og i gode (obligatoriske) samtaler med de medvirkende etter filmen. Handlingen foregår i nåtid, der det å dele og sammen bearbeide kan  inspirere til håp, mestring og mot til å snakke om vanskelige tema.
Kunstnerisk ansees filmen som spennende og vellykket. Rekonstruksjonene gjort sammen med andre ungdommer, i et nøytralt rom med enkle virkemidler, åpner opp for å gå inn i dette utfordrende rommet. Opplevelsen av troverdighet blir stor når man opplever at ungdommen selv i stor grad har regien på rekonstruksjonene.
Visning av filmen REKONSTRUKSJON UTØYA kombinert med godt forarbeid gir muligheter for oppfølging med flere vinklinger som passer godt i forhold til de nye læreplanene, der 22 juli tas inn. I prosjektets ressurshefte vil det være referanser til de nye læreplanene.

Roads less travelled

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Funny, sad, inspiring, exciting, intelligent but always entertaining. Stand up comedy meets storytelling as Alan Drop takes you on an emotional rollercoaster ride through a strange life. This show has sold out in the USA. Younger audiences claim it has affected the way they make decisions. For all students of all lines of study.
Imagine you arrive on the streets of London with no job, no accommodation, enough money to last 2 weeks and no return ticket to Africa. Decisions have to be made and risks must be taken. Alan has started his own tennis school, been stuck in a trench in a war zone without food and water, been the target of a gang who hired a ”hitman” and discovered strange ways of getting jobs. This journey takes us from the inside of a jail to a happy, laughter filled classroom in Uruguay and into a grim comedy club in Minnesota. Full of surprises and compassion, this is storytelling at its best.
Alan Drop is a professional comedian who has lived in 8 different countries and visited over 40. He has taught for 15 years and now lives in Stjørdal. He has a masters degree in literature and is a DKS regular who has toured with 6 different productions.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.
Uttrykksform
Åpne filter