Tiller videregående skole

Tiller videregående skole

Postadresse: P.b. 63, 7475 Trondheim

Besøksadresse: Blisterhaugvegen 9, 7078 Saupstad

Telefon: 74176300 (Resepsjon), 47262112 (Greta Nordhammer)

Kontaktperson: Aurora Lockert Hinsverk, aurhi@trondelagfylke.no, Yeter Unal, 45089338, yetun@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 12

  • Alle
  • Grunnskole

BBoy For Life

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
I dokumentarfilmen BBoy For Life (2012) blir vi kjent med Gato (Carlos Catún Quintana) og dansecrewet hans. De lever i Guatemala som er et av verdens fattigste land. Gato og vennene hans lever og ånder for hiphopkulturen og breaking. I filmen følger vi dem på vei mot en stor dansekonkurranse, hvor pengepremien er en viktig inntekt for dem,
Men livet er svært utrygt i Guatemala by, i stor grad på grunn av den kriminelle organisasjonen M13. Denne regnes som en av verdens farligste gjenger. Broren til Gato er drept av gjengen, og Gato trues også på livet. Grunnen? De har lært opp barn og unge i breakdance, og dette anser M13 som at de rekrutterer ungdommer bort fra gjenglivet. I filmen blir vi også kjent med Leydi, som er medlem av M13. Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom ønsker hun å slutte i gjengen, så hun kan ta vare på sønnen sin. Det er også intervjuer med gjengmedlemmer som sitter i fengsel.
Etter innspillingen av filmen i 2012, måtte Gato flykte fra Guatemala for å redde livet. Han reiste til Europa, og kom etterhvert til Norge gjennom sin venn Nicolai López. Her ble han tatt imot av organisasjonen SafeMUSE, som jobber med å beskytte truede artister rundt om i verden. I Norge har Gato gjort seg bemerket som danser, og har bl.a. vært med på forestillingen Vidas Extremas, som han fikk både Heddaprisen og Kritikerprisen for. Han har også blitt god venn med Piero Issa fra Absence (som vi kjenner godt fra DKS).
I denne produksjonen reiser Gato, Piero Issa og Nicolay López rundt til skolene. Det blir først visning av dokumentarfilmen BBoy for life. Så tar de tre aktørene publikum gjennom et foredrag om historien som fulgte. Nicolais møte med hiphop-miljøet i Guatemala, parallelt med Pieros møte med hiphop-miljøet i Kabul under Taliban. Hvordan disse tre historiene og livene basert på tilfeldigheter, flettes sammen til der de står i dag. Videre blir det en åpen paneldialog med publikum der utøverne er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.
BBoy = Break Boy, BGirl for jenter; hiphopens foretrukne benevnelse for breakere.

Bo bærekraftig – lev med gjenbruk

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Prosjektet handler om gjenbruk, lavt konsum og redesign som en aktiv del av hverdagen. Gjennom eksempler fra Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygårds liv og praksis med eksperimentboligene på Svartlamon, tar de elevene med på en tur i prosjektet og inn i sitt selvbygde hus. Etterpå vil elevene selv få bygge en modell i gjenbrukt pappkartong av sitt eget klimavennlige drømmehus.
Dalmar og Nygård ønsker å skape bevissthet omkring hvordan man i hverdagen kan leve med lavt karbonavtrykk og hva dette vil si i praksis. Boprosjektet har fokus på hvor stort areal vi bor på og det påvirker hvordan vi konsumerer. Hvor mange nye ting har vi plass til hjemme, og hvor mange ting kan vi faktisk bruke?Eksperimentboligene startet som masterprosjektet til Trygve Ohren og Haakon Haanes i det som i dag er Nøysom Arkitekter. Grunnideen var å se på arkitekturen som et verktøy for å skape mer bærekraftige omgivelser. Det ble utlyst som en open call og 5 familier ble valgt ut til å være med å realisere prosjektet. Alle husene hadde et totalbudsjett på 3 millioner kroner og et interiørbudsjett på 50.000 kr pr hus. Vanligvis regner man med at et nytt bad koster rundt 200.000 kr, så de måtte være kreative og finne andre alternativer enn å kjøpe nytt for å holde seg innenfor budsjettrammen. De har gjenbrukt dører og vinduer, kledning, gamle kjøkken og baderomsinnredninger, fra for eksempel finn.no, ting funnet i containere, loppemarkeder og liknende. De har blant annet bygget om gamle furubord til bokhyller, brukt en gammel skaterampe til innertak og hentet kjøkken fra den gamle sjømannsheimen på Lade, veggpanelet på kjøkkenet kommer fra kontoret til den gamle krydderfabrikken på Heimdal og så videre.I dag er det stort fokus på gjenbruk, resirkulering og redesign, men hva vil det si i praksis å leve med redesign og gjenbruk? Dalmar og Nygård ønsker å skape bevissthet blant ungdom rundt hvordan de aktivt kan leve med gjenbruk og se på hvordan kreative løsninger kan være både morsomme og lærerike. Et viktig premiss for utøverne i dette verkstedet er at de faktisk lever i gjenbruk, i et selvbygget hus.Gjennom omvisningen og verkstedet vil de vise eksempler på gjenbruk, og i modellbyggerdelen skal elevene undersøke hvilke måter

Forfatterbesøk/skrivekurs Ingrid Storholmen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Ingrid Storholmen fra Verdal er en av Trøndelags mest anerkjente forfattere, og en gjenganger i Den kulturelle skolesekken. Hun startet karrieren som lyriker, og romandebuterte i 2009 med Tsjernobylfortellinger. Ingrid Storholmen tilbyr forfatterbesøk, skrivekurs eller en blanding. Opplegget kan i stor grad tilpasses ønsker fra de ulike skolene.
FORFATTERBESØK: Storholmen forteller om sin bakgrunn og forfatterskap. I tillegg leser hun fra den nye romanen Støvberar som kommer høsten 2020. På slutten av besøket gir Storholmen gruppa en liten skriveoppgave så de selv kan få opplevelsen av å formidle, feste og foredle et minne i skrift. Varighet 90 min.SKRIVEKURS: Kurs i kreativ skriving med fokus på skriveglede og elevens egen skriving. Storholmen er en erfaren kursholder som legger mye vekt på positive tilbakemeldinger. Kurset kan lett tilpasses ulike grupper gjennom ulike skriveoppgaver, uansett språkferdigheter. Her er det ikke snakk om rettskriving, men om fantasi og kunstnerisk utfoldelse. Varighet 120 min.

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Konflikten (Artisan Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
En monolog basert på 2 reiser og 37 intervjuer
 av Kristine Klubben, Torstein Bjørklund og Mads Sjøgård Pettersen
Skuespiller Torstein Bjørklund innså en dag at alt han mente om Israel og Palestina var basert på den ene partens propaganda. Det ble utgangspunktet for enmanns- teaterforestillingen Konflikten som tar for seg konflikten i Palestina/Israel både historisk og i dag. Bjørklund presenterer Midtøsten-konfliktens historiske bakteppe og dagens situasjon i Israel/Palestina fra to diametralt motsatte ståsted. Videointervjuer med mennesker fra både Vestbredden og Israel nyanserer våre stereotype oppfatninger av aktørene i denne langvarige og tilsynelatende uløselige konflikten.Forestillingen gir et innblikk i hvordan konflikten oppfattes av menneskene som påvirkes av den daglig, og hvordan de ser på fremtiden i regionen.Teksten til Konflikten er skrevet av Torstein Bjørklund og Kristine Klubben, og er basert på 37 intervjuer gjort i forbindelse med to reiser til Palestina og Israel. Bjørklund og Klubben er til tider svært uenige i sine oppfatninger av spørsmålene rundt denne konflikten. Dette har lagt grunnlaget for en tekst med mange, og til tider ekstreme, motsetninger.Regissør Mads Sjøgård Pettersen har bearbeidet teksten og balansert de to dramatikernes stemmer mot hverandre. I en tid med stadig mer polariserte fremstillinger av “oss” og “dem” fra ledende politikere, media og i internettets mange ekkokamre, er det viktigere enn noen sinne å forsøke å forstå kompleksiteten i verden omkring oss.
Der konflikt rår, er første offer sannheten. Vi lever i en konfliktens kultur av uvitenhet og fornektelse, en kultur som ikke verdsetter sannheten. Vi må knekke denne ukulturen.
            - Dr. Mohammad Dajani (Palestinsk professor ved Al Quds University, Jerusalem)

Kroki

Visuell kunst, Trinn: 10-VG3
I denne workshopen får elevene prøve seg på akttegning. Silje Eugenie Strande Øktner leder elevene gjennom ulike tegneøvelser, og Guro Erika Trøseid Gjerstadberget står modell. Vi tegner med kull på papir og bruker fra 1 til 4 minutter på hver skisse.

Leksikon om lys og mørke (Trøndelag Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Ved en snublestein i Klostergata 35 i Trondheim står forfatteren Simon Stranger og sønnen på 10 år. På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig. Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde.Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket.Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle og moderne uttrykk.
Forestillingen varer i underkant av 3 timer, inkl. pause.

Maktens ansikter

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Høsten 2020 åpner Falstadsenterets helt nye utstilling Maktens ansikter i den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad. Gjennom et 4-timers opphold vil elevene på egne premisser sammen med en pedagog få utforske et rikt og komplekst kildemateriale, som spiller opp til diskusjoner om dagsaktuell tematikk. Fra de mest brutale tilfellene av voldsmakt (henrettelsene i Falstadskogen), til eksempler på positiv maktbruk (fanger som tok til motmakt og opponerte mot ordre), og videre til SS-soldaters refleksjoner over egne handlinger under rettsoppgjøret etter krigen og de kulturelle fremstillingene som har bidratt til å forme vår forståelse av disse menneskene i ettertid.
Utstillingen Maktens ansikter vil ta utgangspunkt i historier om utøvelse av makt i og omkring fangeleiren og fortelle om maktens mange ansikter, både konkret og på et abstrakt, begrepslig nivå. Utstillingen vil legge til rette for demokratilæring og samtale om makt, minne og moralsk ansvar. Maktens ansikter er Falstadsenterets største utstillingssatsning siden 2006.
Utstillingens tematiske fokus springer ut av bygningens tilblivelses- og brukshistorie som «maktens bolig» på Falstad. Samtidig er det begrunnet i vår egen samtid og utfordringer vi står overfor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I et politisk klima der frykt og hat får næring, trenger vi kritisk bevissthet om at menneskerettigheter og demokrati ikke er en «naturtilstand», men historiske størrelser. Utstillingen vil både tematisere forholdet overmakt – avmakt, og fremvise et positivt maktbegrep – makten hver og en av oss, som mennesker og samfunnsborgere, har til å handle i, ytre oss om og bedre forhold i egne og andres liv. Utstillingen vil legge til rette for refleksjon og diskusjon om fenomenet definisjonsmakt – makten over historien – ved å belyse hvordan krigens aktører i og omkring SS-leiren Falstad er holdt i minne og representert i kulturelle uttrykk fra krigen og fram til i dag.

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.
Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

Rekonstruksjon Utøya

Film, Trinn: VG1-VG3
Seks år etter terrorangrepet 22. juli kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.
Hvordan overlever du møtet med terrorens sanne ansikt? Rekonstruksjon Utøya er en gripende gjenfortelling med fire overlevende etter det mest omfattende høyreekstreme terrorangrepet i Europa i moderne tid. Dokumentaren viser hvordan å gjenoppleve 22. juli ble en vei videre for dem – og for oss som sitter i salen.I denne DKS-produksjonen vil en person fra filmteamet og to av ungdommene som medvirker i filmen reise rundt sammen med filmen og ha en samtale med elevene etter visningen (30 – 60 min).Dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya er en prisvinner og nå nominert til Nordisk råds filmpris. Mottakelsen generelt og aksepten av filmen hos berørte har vært den aller beste. Mange framhever at filmen (med påfølgende samtale og møte med deltakerne) egner seg spesielt bra som åpning for forståelse for hva terroren på Utøya var og hvordan den opplevdes av de som var der. Motet til å snakke om traumatiske opplevelser som vises av ungdommene i filmen kan inspirere til aksept for å snakke om vanskelige ting. Tema som mental helse, radikalisering, demokratiforståelse kan være naturlig å snakke om etter filmen. Det sentrale er at elevene (som var barn i 2011) får en forståelse av 22 juli gjennom møte med de som faktisk var der, i filmen og i gode (obligatoriske) samtaler med de medvirkende etter filmen. Handlingen foregår i nåtid, der det å dele og sammen bearbeide kan  inspirere til håp, mestring og mot til å snakke om vanskelige tema.
Kunstnerisk ansees filmen som spennende og vellykket. Rekonstruksjonene gjort sammen med andre ungdommer, i et nøytralt rom med enkle virkemidler, åpner opp for å gå inn i dette utfordrende rommet. Opplevelsen av troverdighet blir stor når man opplever at ungdommen selv i stor grad har regien på rekonstruksjonene.
Visning av filmen REKONSTRUKSJON UTØYA kombinert med godt forarbeid gir muligheter for oppfølging med flere vinklinger som passer godt i forhold til de nye læreplanene, der 22 juli tas inn. I prosjektets ressurshefte vil det være referanser til de nye læreplanene.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.

We come from far far away (Stiftelsen NIE Teater)

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Inne i det store teltet er det et lite telt, og inne i det lille teltet er det en gutt. Han har reist langt. Han har stort sett reist alene. Han vil vise deg tingene han har med seg. Han vil også fortelle deg hvorfor han reiste, og veien han tok, men han kan ikke fortelle hvordan historien slutter.We come from far, far away er en teaterproduksjon basert på historier samlet inn på Hvalstad transittmottak for mindreårige asylsøkere i Asker. I stykkets handling følger vi ungdommene Omar og Abdallah på deres flukt fra Aleppo i Syria, frem til en av de ankommer Oslo S. Publikum sitter inne i et telt som blir satt opp på hvert spillested, og handlingen utspiller seg nært, og også blant publikum. Materialet i forestillingen er dokumentarisk, og er delt med NIE gjennom samtaler og workshops. Deltagernes historier er vanskelige og utrolige, men som hos ungdommer flest er de fulle av energi, livskraft og håp for framtiden.Kunstnerisk visjon:
​Med We come from far, far away har vi ønsket å skape en dialog om barn på flukt i form av en teaterforestilling. Produksjonen er for publikum i alderen fra 10 år. Rammen for denne produksjonen er lagt til den pågående krisen i Syria, men har som mål å si noe mer universelt om temaet. NIEs temakrets har alltid omhandlet håp, overlevelse og livskraft, og i dette tilfellet har presentasjonskonteksten vært ekstra viktig med tanke på målgruppen. Nøkkelord for produksjonen er overlevelse, frykt, vennskap, adskillelse og en venns død.
Uttrykksform
Målgruppe
Åpne filter