Byåsen videregående skole

Byåsen videregående skole

Postadresse: , 7484 Trondheim

Besøksadresse: Selsbakkveien 34, 7027 Trondheim

Telefon:

Kontaktperson: Marielle Malmo, 98654262, marmal@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 5

  • Alle

BBoy For Life

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
I dokumentarfilmen BBoy For Life (2012) blir vi kjent med Gato (Carlos Catún Quintana) og dansecrewet hans. De lever i Guatemala som er et av verdens fattigste land. Gato og vennene hans lever og ånder for hiphopkulturen og breaking. I filmen følger vi dem på vei mot en stor dansekonkurranse, hvor pengepremien er en viktig inntekt for dem,
Men livet er svært utrygt i Guatemala by, i stor grad på grunn av den kriminelle organisasjonen M13. Denne regnes som en av verdens farligste gjenger. Broren til Gato er drept av gjengen, og Gato trues også på livet. Grunnen? De har lært opp barn og unge i breakdance, og dette anser M13 som at de rekrutterer ungdommer bort fra gjenglivet. I filmen blir vi også kjent med Leydi, som er medlem av M13. Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom ønsker hun å slutte i gjengen, så hun kan ta vare på sønnen sin. Det er også intervjuer med gjengmedlemmer som sitter i fengsel.
Etter innspillingen av filmen i 2012, måtte Gato flykte fra Guatemala for å redde livet. Han reiste til Europa, og kom etterhvert til Norge gjennom sin venn Nicolai López. Her ble han tatt imot av organisasjonen SafeMUSE, som jobber med å beskytte truede artister rundt om i verden. I Norge har Gato gjort seg bemerket som danser, og har bl.a. vært med på forestillingen Vidas Extremas, som han fikk både Heddaprisen og Kritikerprisen for. Han har også blitt god venn med Piero Issa fra Absence (som vi kjenner godt fra DKS).
I denne produksjonen reiser Gato, Piero Issa og Nicolay López rundt til skolene. Det blir først visning av dokumentarfilmen BBoy for life. Så tar de tre aktørene publikum gjennom et foredrag om historien som fulgte. Nicolais møte med hiphop-miljøet i Guatemala, parallelt med Pieros møte med hiphop-miljøet i Kabul under Taliban. Hvordan disse tre historiene og livene basert på tilfeldigheter, flettes sammen til der de står i dag. Videre blir det en åpen paneldialog med publikum der utøverne er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.
BBoy = Break Boy, BGirl for jenter; hiphopens foretrukne benevnelse for breakere.

Leksikon om lys og mørke (Trøndelag Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Ved en snublestein i Klostergata 35 i Trondheim står forfatteren Simon Stranger og sønnen på 10 år. På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig. Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde.Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket.Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle og moderne uttrykk.
Forestillingen varer i underkant av 3 timer, inkl. pause.

Maktens ansikter

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Høsten 2020 åpner Falstadsenterets helt nye utstilling Maktens ansikter i den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad. Gjennom et 4-timers opphold vil elevene på egne premisser sammen med en pedagog få utforske et rikt og komplekst kildemateriale, som spiller opp til diskusjoner om dagsaktuell tematikk. Fra de mest brutale tilfellene av voldsmakt (henrettelsene i Falstadskogen), til eksempler på positiv maktbruk (fanger som tok til motmakt og opponerte mot ordre), og videre til SS-soldaters refleksjoner over egne handlinger under rettsoppgjøret etter krigen og de kulturelle fremstillingene som har bidratt til å forme vår forståelse av disse menneskene i ettertid.
Utstillingen Maktens ansikter vil ta utgangspunkt i historier om utøvelse av makt i og omkring fangeleiren og fortelle om maktens mange ansikter, både konkret og på et abstrakt, begrepslig nivå. Utstillingen vil legge til rette for demokratilæring og samtale om makt, minne og moralsk ansvar. Maktens ansikter er Falstadsenterets største utstillingssatsning siden 2006.
Utstillingens tematiske fokus springer ut av bygningens tilblivelses- og brukshistorie som «maktens bolig» på Falstad. Samtidig er det begrunnet i vår egen samtid og utfordringer vi står overfor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I et politisk klima der frykt og hat får næring, trenger vi kritisk bevissthet om at menneskerettigheter og demokrati ikke er en «naturtilstand», men historiske størrelser. Utstillingen vil både tematisere forholdet overmakt – avmakt, og fremvise et positivt maktbegrep – makten hver og en av oss, som mennesker og samfunnsborgere, har til å handle i, ytre oss om og bedre forhold i egne og andres liv. Utstillingen vil legge til rette for refleksjon og diskusjon om fenomenet definisjonsmakt – makten over historien – ved å belyse hvordan krigens aktører i og omkring SS-leiren Falstad er holdt i minne og representert i kulturelle uttrykk fra krigen og fram til i dag.

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.
Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.
Uttrykksform
Åpne filter