Heimdal videregående skole

Heimdal videregående skole

Postadresse: Postboks 9623 Saupstad, 7478 Trondheim

Besøksadresse: Saupstadringen 9, 7478

Telefon: 72 59 27 00

Kontaktperson: Ingrid Brøske, 74 17 70 81 , ingbro@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 9

  • Alle

Beatnaga ii galgga gulgii geahččat – Du skal ikke skue hunden etter pelsen (Elle Sofe)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Tre dansere trekker publikum gradvis dypere og dypere inn i et mytisk, ritualistisk landskap som utfordrer dem til å se mer enn bare det ytre. Stiliserte og kontrollerte bevegelser går etterhvert over i hundehyl og en slags samisk Fight Club. Tema i forestillingen er det som finnes men ikke er synlig for det ytre øyet, den immaterielle verden. Forestillingen berører tema som kvinnekropp og misbruk av makt. Det er en tvetydighet i fortellermåten, dramaturgien og utøvernes fremførelse.
Forestillingen er svært fysisk og utøverne er rettet mot publikum. Torgeir Vassviks lydbilder ligger som lag på lag med samtale på samisk, joik, salmesang og elektronika i tillegg til de hemningsløse hundehylene som de tre danserne etterhvert selv legger inn i bildet. Koreografien er også lagvis med fysiske ytringer og gester, delvis improvisert og delvis koreografert. Elle Sofes forestilling framstår som fri utfoldelse av kvinnelig villskap og utemmet kraft.
Forestillingen hadde først premiere i 2011, og mottok strålende kritikker fra scenekunst.no og Aftenposten. Forestillingen er vist på Nordlys-festivalen i Tromsø, Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, samt i St. Petersburg, Budapest, Inari, Utsjoki, Den kulturelle skolesekken, En oppdatert versjon av forestillingen ble utarbeidet høsten 2019 og vist på CODA.
I forbindelse med forestillingen er det mulighet å ha en samtale og/eller lunsj med utøvere.
«Brutalt och hänsynslöst bra»
– Ann Enström, Västerbottens-Kuririen

Forfatterbesøk/skrivekurs Ingrid Storholmen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Ingrid Storholmen fra Verdal er en av Trøndelags mest anerkjente forfattere, og en gjenganger i Den kulturelle skolesekken. Hun startet karrieren som lyriker, og romandebuterte i 2009 med Tsjernobylfortellinger. Ingrid Storholmen tilbyr forfatterbesøk, skrivekurs eller en blanding. Opplegget kan i stor grad tilpasses ønsker fra de ulike skolene.
FORFATTERBESØK: Storholmen forteller om sin bakgrunn og forfatterskap. I tillegg leser hun fra den nye romanen Støvberar som kommer høsten 2020. På slutten av besøket gir Storholmen gruppa en liten skriveoppgave så de selv kan få opplevelsen av å formidle, feste og foredle et minne i skrift. Varighet 90 min.SKRIVEKURS: Kurs i kreativ skriving med fokus på skriveglede og elevens egen skriving. Storholmen er en erfaren kursholder som legger mye vekt på positive tilbakemeldinger. Kurset kan lett tilpasses ulike grupper gjennom ulike skriveoppgaver, uansett språkferdigheter. Her er det ikke snakk om rettskriving, men om fantasi og kunstnerisk utfoldelse. Varighet 120 min.

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Konflikten (Artisan Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
En monolog basert på 2 reiser og 37 intervjuer
 av Kristine Klubben, Torstein Bjørklund og Mads Sjøgård Pettersen
Skuespiller Torstein Bjørklund innså en dag at alt han mente om Israel og Palestina var basert på den ene partens propaganda. Det ble utgangspunktet for enmanns- teaterforestillingen Konflikten som tar for seg konflikten i Palestina/Israel både historisk og i dag. Bjørklund presenterer Midtøsten-konfliktens historiske bakteppe og dagens situasjon i Israel/Palestina fra to diametralt motsatte ståsted. Videointervjuer med mennesker fra både Vestbredden og Israel nyanserer våre stereotype oppfatninger av aktørene i denne langvarige og tilsynelatende uløselige konflikten.Forestillingen gir et innblikk i hvordan konflikten oppfattes av menneskene som påvirkes av den daglig, og hvordan de ser på fremtiden i regionen.Teksten til Konflikten er skrevet av Torstein Bjørklund og Kristine Klubben, og er basert på 37 intervjuer gjort i forbindelse med to reiser til Palestina og Israel. Bjørklund og Klubben er til tider svært uenige i sine oppfatninger av spørsmålene rundt denne konflikten. Dette har lagt grunnlaget for en tekst med mange, og til tider ekstreme, motsetninger.Regissør Mads Sjøgård Pettersen har bearbeidet teksten og balansert de to dramatikernes stemmer mot hverandre. I en tid med stadig mer polariserte fremstillinger av “oss” og “dem” fra ledende politikere, media og i internettets mange ekkokamre, er det viktigere enn noen sinne å forsøke å forstå kompleksiteten i verden omkring oss.
Der konflikt rår, er første offer sannheten. Vi lever i en konfliktens kultur av uvitenhet og fornektelse, en kultur som ikke verdsetter sannheten. Vi må knekke denne ukulturen.
            - Dr. Mohammad Dajani (Palestinsk professor ved Al Quds University, Jerusalem)

Leksikon om lys og mørke (Trøndelag Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Ved en snublestein i Klostergata 35 i Trondheim står forfatteren Simon Stranger og sønnen på 10 år. På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig. Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde.Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapo-agenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighetmed handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket.Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe skal igjen skape en forestilling med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og med Alt jeg ikke husker på Studioscenen, og er kjent for sitt smakfulle og moderne uttrykk.
Forestillingen varer i underkant av 3 timer, inkl. pause.

Matkultur og historiefortelling

Kulturarv, Trinn: VG2
Dette er en produksjon spesiallaget for VG2 restaurant- og matfag. I formidlingsopplegget vil elevene følge historien bak smaken fra istid til nåtid, med blikk inn i framtiden. Samtidig med historiefortelling blir det servert smaksprøver av marine arter som kan settes inn i et tidsbilde. Vi smaker oss gjennom historien. Elevene blir tatt med på en reise tilbake til forhistorisk tid hvor vi ser på sammenheng mellom endring i klima, landskap, natur og menneskekultur. Hvilke arter fantes her rett etter siste istid? Hvordan kan vi vite noe om fangstmetoder, lagring og tilberedelse av mat?
Historien går videre til middelalderen da Trondheim var etablert som by. Hvordan satte sjømaten sitt preg på byen? Hva slags sjømat spiste de, hvor ble den fisket og hvorfor var sjømat en viktig handelsvare? Elevene blir kjent med Nidarosdomen, Erkebispegården, bryggene og handelshusene langs Kjøpmannsgata. Steder som var viktige i Trondheim by historie, både for kontakt med omverdenen og for utviklingen av vår sjømatmeny. Med god hjelp av elevene vil kokkene avslutningsvis lage og servere smaksprøver fra havet samt gi noen refleksjoner om framtidas bruk av sjømat.
Hver klasse (ca. 20 elever) vil bruke 2 timer til introduksjon ved sin skole, samt to timer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Med 3 grupper hver dag vil dette gjennomføres i løpet av 3 til 4 dager.
Formidlingstilbudet er utviklet av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med restaurant- og matfag ved Strinda VGS, reiseliv ved Thora Storm VGS, DKS Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet. Ønsket er at elevene skal lære om hvordan vår lokale sjømatmeny har endret seg fra de første menneskene slo seg ned langs Trøndelagskysten fram til i dag. Vi følger endringer av klima og landskap etter siste istid og ser hvilken betydning dette har hatt for artsutberedelse og tilgang på marine råvarer som mat. I tillegg knytter vi maten til kulturelle epoker, steder og begivenheter, i Trøndelag og i Trondheim. Vi ønsker at elevene også skal gjøre seg noen tanker om framtidas mat.

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.
Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

Postmodern Cool (Inés Belli)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Forestillingen er skapt av den unge koreografen Inés Belli, som gikk ut av Kunsthøgskolen i Oslo med en bachelor i jazzdans i 2015. Postmodern Cool er et opprør mot, og en hyllest til, jazzdansen. Med et postmodernistisk syn ønsker Belli å «sette spørsmålstegn ved de autoriteter, narrativ og ’sannheter’ som i stor grad definerer vår forståelse av jazzdans spesielt, og dans generelt.»Allerede når vi kommer inn i salen ser vi et tydelig brudd med det konvensjonelle. Scenerommet er åpnet opp, sceneteppet er tatt vekk, og i midten ser vi et hvitt scenegulv som danner en slags diamant. Fem kvinnelige utøvere står foran scenen i ulike show-posisjoner. Utøverne har på seg enkle svarte kostymer og hvite sko, og starter dansen med å stille seg på rekke. Dansen har et tydelig rytmisk fokus og er satt til pulserende house-lignende musikk komponert av Jordan Fields. Musikken har en monoton dynamikk – et bevisst valg fra Belli, som gir et skarpere blikk på det rytmiske i selve bevegelsene. Med et relativt enkelt, repeterende og tradisjonelt jazz-bevegelsesspråk og matematiske mønstre klarer dansen stadig å gå mot forventning. Forestillingen bryter sånn sett med flere normer og tradisjoner som det frontale, det narrative, det uttrykksfulle og det pyntede, som historisk har stått sterkt i jazzdansen.Forestillingen vises i samarbeid med Dansenett Norge og DansiT, og blir vist på utvalge scener, primært i Trondheim.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.
Uttrykksform
Åpne filter