Botngård skole

Botngård skole

Postadresse: , 7160 Bjugn

Besøksadresse: , 7160

Telefon: 72 51 96 50

Kontaktperson: Rayner Harøy, rayner.haroy@fosenskole.no

Antall produksjoner: 9

  • Alle
  • VGS

DE DØDE SER DEG – I overvåkingens tidsalder

Litteratur, Trinn: 8-10
Hva er et overvåkingssamfunn? Lever vi i et overvåkingssamfunn?

Om produksjonen:
Med utgangspunkt i ungdomsromanen De døde ser deg, drøfter forfatteren dette samfunnsaktuelle temaet. Fra hvordan overvåking har blitt behandlet i litteratur og film (bl.a. George Orwells 1984), via historiske eksempler på overvåking – også i nyere tid, til mer gjenkjennelige eksempler fra ungdommens hverdag som nett og sosiale medier. Overvåkingssamfunnet er et brennhett tema, ikke minst for den oppvoksende generasjon. Gjennom det kunstneriske innholdet, det vil si høytlesing fra boken, ønsker forfatteren at elevene skal bli obs på sin egen samtid, og hva overvåking betyr i dagens samfunn. Kanskje se verden gjennom andre, mer kritiske, øyne.

Forfatteren forteller også om hvordan han jobber, inspirasjonskilder og om idéprosessen som ligger bak arbeidet med å skrive bøker for barn og ungdom. Et lærerikt innblikk i forfatterprosessen.
Om boka:
De døde ser deg (Cappelen Damm, 2017) er en futuristisk, overnaturlig thriller som handler om overvåkningssamfunnet og privatliv i den digitale hverdagen. Liv er en nekromantiker, en som kan mane fram spøkelser. En dag blir hun og en gruppe ungdommer kidnappet av den unge gründeren Everest Brox, mannen bak nettsamfunnet Oculink. Han ønsker å bruke spøkelser som spioner, og på den måten samle informasjon om alt og alle.

Den lille helten & Den lille helten og kattekidnapperen DIGITAL PRODUKSJON

Litteratur, Trinn: 1-4
Skal jeg lese for dere? Digital lesestund for 1.-4. trinn - for DKS i koronatid - med forfatter og illustratør Nina E. Grøntvedt.

Bli kjent med lillesøster Karin, som ikke får være med, men som spør likevel. For sikkerhets skyld. Nina har muligens litt dårlig samvittighet for at hun ikke alltid var verdens greieste storesøster. Hun har skrevet og tegnet to bøker om Karin, den tøffe, standhaftige og modige lillesøstera si. I Den lille helten blir ungene jaget av illsinte okser og i Den lille helten og kattekidnapperen må de redde katten sin, som blir kidnappet! Skumle saker, med andre ord.  

Og får Karin bli med å leke til slutt?  

To lesestunder på henholdsvis ca 8 og 19 minutter er filmatisert. 
Sammen med regissør Elisabeth Matheson og filmfotograf Øystein Moe i Helmet Films & Visual Effects har Nina E. Grøntvedt lagd to filmer hvor hun formidler to av bildebøkene sine, bøker som passer for 1.-4. trinn. Bøkene heter Den lille helten og Den lille helten og kattekidnapperen og handler om lillesøstera hennes, Karin. Filmene har innslag av animasjon laget av Ida Rotli. Det er komponert musikk til filmene av Marthe Belsvik Stavrum. Filmene er finansiert av Trøndelag fylkeskommune og SpareBank 1 SMN.
Link til nedlastbar Vimeo-link og passord sendes til den enkelte skole. VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, dvs. skolens 1.-4. trinn skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Nina E. Grøntvedt om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre, både i forbindelse med selve filmene og musikken i dem.

Froskebobler

Kunstarter i samspill, Trinn: 1-4
Froskebobler er en leken og undrende, interaktiv, visuell og auditiv performance. Tematikken er havet, og kan ansees som en invitasjon inn i miljødebatten, da store deler av scenografien består av bobleplast og mikroplast.  Vakker videokunst, Suggerende soundscapes og svingende syntriff drar oss inn og ut av Froskens fantasi og tankerekker, og tilbake til hverdagen der alt er ensomt. Det er bare mot slutten, da frosken oppdager at hun kan bruke sine venner til å hjelpe seg med å rydde bort all plasten, at ensomheten opphører, og samhold og felleskap blir til. Til slutt ender froskens verden i en vill disko der gleden over å hjelpe hverandre er til å ta å føle på.
Lydlandskapet og musikken er spesialskrevet av Marianne Stranger og fremføres live. 

Geitbåten DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 5-VG3
Geitbåten er ein spennande dokumentar som gjev innblikk i livet til den unge båtbyggjaren Hallvard. Vi blir teke med i prosessen med å byggje ein geitbåt, på sosialt samvær med vener, og ikkje minst blir vi teke med på seglinga av den fantastiske båten.
Del 1: Filmen GeitbåtenI denne filmen møter vi den unge båtbyggjaren Hallvard, som er den einaste som byggjer geitbåtar aktivt i dag. Om han lurer på noko, må han studere båtane i museet for å få svar, eller spørje bestefar Jon. Det er bestefar Jon som har lært Hallvard å byggje geitbåt. Dei to trivst godt i lag, og Hallvard meiner bestefar har ein eigen «bestefarpedagogikk».Både bestefar Jon Godal og den unge båtbyggjaren Hallvard Heide er tilknytta Geitbåtmuseet i Heim kommune. Geitbåtmuseet har ei utviklings- og produksjonsavdeling som heiter Husasnotra, og det er der Hallvard byggjer geitbåtar. Geitbåten er ein av dei mest opprinnelege båtkonstruksjonane i Noreg. Desse båtane liknar i struktur til dømes Gokstadskipet. Geitbåten vart tradisjonelt bygd og bruka i Romsdalen, på Nordmøre og i den i sørvestlege delen av Trøndelag. Denne båten har hatt stor betydning for utvikling av tradisjonsbåtar i Noreg. Geitbåten syner at det er mogleg for unge folk å halde på med tradisjonshandtverk, slik Hallvard gjer. Filmen gjev sjåaren innføring i kva ein geitbåt er, så vel som glimt inn i det å byggje og segle geitbåten. Del 2:Hallvard har laga ei sløydoppgåve som elevane kan gjere etter at dei har sett filmen. Det er lagt ved ei skildring av oppgåva, og i denne fins ei lenke til ein instruksjonsvideo kor Hallvard syner korleis oppgåva kan utførast. Sløydoppgåva handlar om å gå ut i skogen, finne emne og å lage ein knagg. Dette er ei oppgåva elevane kan gjere på skolen i lag med sløydlæraren.  Filmane kan streamast eller lastast ned frå vimeo - link til filmane og passord sendas den enkelte skule. NB: Skulene kan ikkje vise filmane til andre enn dei som får tilbodet, skuleåret 2020-21. To veker etter at Geitbåten er lasta ned skal alle nedlastingar slettast og det skal sendast ei skriftleg stadfesting pr e-post til Jonathan Kalvik Gorton - jonathan.kalvik.gorton@nordmore.museum.no - om at dette er gjort. Dette har med rettigheiter og eigedom til verket å gjere. 

Ildens magi

Kulturarv, Trinn: 5-7
Ilden, lyset og varmen samler oss, fasinerer oss og har til alle tider vært livsviktig for alle folk. Men en gang var ilden vill.  Hvordan klarte folk å temme ilden?Vi starter opplegget i klasserommet. Før elevene kommer inn ryddes klasserommet for pulter og stoler, og vi legger ut skinn i en sirkel. Sirkelen av mennesker rundt bålet har til alle tider i hele verden vært et samlingspunkt for gode historier, undring og kunnskapsutveksling.Vi har med en tidslinje med gjenstander knyttet til ild og lys, som vi legger ut på gulvet i klasserommet. Sammen med elevene undrer vi oss på hva gjenstandene er brukt til og hvor de hører til på tidslinja. Noen gjenstander er kopier, men noen er også originale gjenstander fra museumsmagasinet. På denne måten visualiseres den historiske utviklinga for elevene på en annen måte enn de er vant til.Myter og legender, men også historier fra virkeligheten er med på å formidle ildens magi. Gjennom slike historier knyttes sammenhengen mellom materiell og immateriell kulturarv, mellom de fysiske gjenstandene, kunnskapen om hvordan de ble brukt og historiene rundt dem. En av formidlerne kler seg i tidsriktig kostyme og vi forteller historier om ilden. I den andre delen av opplegget er vi ute. Klassen blir delt i to, og formidlerne demonstrerer opptenning med gamle teknikker, som flint og fyrstål som var vanlig helt fra vikingtid til 1800tallet. Elevene får også prøve selv. Så sitter vi rundt bålet og snakker om hva som er viktig for å få til et bål, og når det lov å tenne bål og hvordan vi kan tenke sikkerhet når vi tenner bål. Ilden er farlig, men vi er avhengig av den!

Kodeord Overlord

Litteratur, Trinn: 5-7
Dette opplegget baserer seg på barne- og ungdomsboka Kodeord Overlord frå 2019. Innleiingsvis legg Røssland fram eit kort historisk bakteppe for boka, der dei faktiske hendingane som førte fram mot D-dagen - 6. juni 1944, blir gjennomgått. Og kor viktig den allierte landgangen i Normandie var for utfallet av krigen. Midt oppi dette hamnar hovudpersonen i boka, Henry, og rett før D-dagen blir han arrestert, mistenkt for spionasje. Den britiske sikkertheitsstenesta - MI5, var livredde for at Henry hadde avslørt kor og når landgangen skulle finne stad, og dei skydde ingenting når han skulle avhøyrast. Og spørsmålet lesaren sit med er: Korleis skal Henry bevise si uskuld? Utan at det går ut over soldatane han har blitt så gode vener med?
Røssland snakkar om at han fekk ideen til boka for over 35 år sidan, og korleis han med jamne mellomrom har funne fleire og fleire puslespelbitar i aviser og på nettet. For boka er inspirert av ei sann historie, og det ligg enormt mykje research bak det endelege resultatet. Han fortel også om at menneskas historie ikkje nødvendigvis må forteljast hundre prosent historisk korrekt i ein roman, men at dramatisering og dikting er med på å gjere historia meir spennande og tilgjengeleg for lesarar i dag. Men dette er ein vanskeleg balansegang, som elevane får innsyn i.Med animasjonar, bilder og filmsekvensar blir boka presentert, men sjølvsagt aller mest gjennom formidling av sjølve boka. Sjølv synest forfatteren at dette er det beste opplegget han kan tilby. Det gir elevane innsikt i ei viktig del av Europas historie som mange ikkje veit nokon ting om. Det viser elevane korleis dei sjølv kan snekre saman ei spennande forteljing, og dei blir forhåpentlegvis frista til å lese fleire bøker.Kodeord Overlord er ei av bokslukerbøkene i år (www.bokslukerprisen.no) 

Luison og Cuba

Musikk, Trinn: 1-7
Bandet Luisón og Cuba spiller tradisjonell Cubansk musikk, samme sjanger som her til lands er best kjent igjennom Buena Vista Social Club. Bandet ledes med trygg hånd av den kubanske perkusjonisten, sangeren og komponisten Luisón Medina Capote. Han har som musiker en litt uvanlig bakgrunn som profesjonell fotballspiller med mange landskamper for Cuba bak seg. Bilder og musikk vil gi dere en liten smakebit fra Luisón sine barne- og ungdomsår på Cuba. Med seg har han et stjernelag av noen musikere med seg, 
Forberedelser til konserten:Gå inn og kikk på denne linken på YouTube:http://www.youtube.com/results?search_query=luison+medina&oq=luison+medina&gs_l=youtube.3..35i39.960.4167.0.4409.13.13.0.0.0.0.116.1242.6j7.13.0...0.0...1ac.1.11.youtube.GZNXcGI8ZTI

Mitt valg? Tusen år med dilemmaer DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
"Mitt valg? 1000 år med dilemmaer" handler om å øve seg i å bli en aktiv medborger. En som tør å si det man mener, men også lytter til andres meninger og klarer å sette seg inn i andres situasjon. Opplegget viser filmer om dilemmaer som ungdommer fra 1020, 1880 og 2020 har. Elevene i klassen skal mellom filmene gi råd til den personen som står i dilemmaet. Til slutt skal elevene snakke om hvilke dilemmaer de selv kan havne i, og hvilke valg de da må ta.Kjernetemaet i ”Mitt valg?” er valgene vi tar i livet, hvorfor vi tar dem og hvilke konsekvenser de får. Vi bruker Stiklestads tusenårige historie som en inngang til å tematisere at mennesker til alle tider har stått overfor dilemmaer med potensielt store konsekvenser. Gjennom Stiklestads tidsdybde vil vi bidra til dybdelæring.Målet er å skape samtale og refleksjon rundt følgende poeng: for å forstå andre mennesker og deres valg må du sette deg inn i deres livssituasjon.Siden dette er en digital produksjon, er vi avhengig av at læreren veileder elevene gjennom samtalene vi ønsker å sette i gang.Del 1: Tre tidsperioder, tre personer, tre dilemmaerI produksjonens hoveddel møter elevene tre personer fra tre ulike perioder med tre ulike dilemmaer. Elevenes rolle er som venner/rådgivere og de skal komme med en anbefaling med utgangspunkt i hva de vet om perioden og personen det gjelder, samt hva de selv ville ha gjort. Bolken starter med en introduksjonsfilm med en formidler fra SNK. Deretter følger presentasjoner av de ulike dilemmaene, gruppesamtaler og en gjennomgang i plenum hvor hver gruppe oppfordres til å dele sine tanker.Dilemma 1: 1025 BARNETVi befinner oss i et Norge i brytningstid. Overgangen fra norrøn religion til kristendom og en kongemakt som innfører stadig nye lover og regler, skaper uro om hva man kan og ikke kan gjøre. Olav Haraldsson har akkurat innført kristenretten som forbyr den gamle skikken med å sette ut barn i skogen for å dø. Ekteskap er viktig på grunn av både økonomi og alliansebygging og jenter kan giftes bort allerede fra de er 12 år.Vi møter Åsa som er 16 år. Hun er forlovet, men har blitt gravid med en annen manns barn. Hun forsøker å føde barnet i hemmelighet, men hennes far kommer til. Han sier at barnet er sykt og bærer det ut i skogen for å dø. 
  • Hva med barnets liv?
  • Hva skjer om jeg beholder barnet?
  • Hva med barnets far?
  • Hva skjer om jeg ikke blir gift?
  • Hvilken straff får vi om vi blir avslørt?
  • Er det sikkert at ungen er syk slik som far sier?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Dilemma 2: 1880 UTDANNINGVi befinner oss i et Norge som fortsatt er preget av det tradisjonelle bondesamfunnet, men hvor skole og utdanning er i ferd med å bli tilgjengelig for flere. De fleste unge må ut i arbeid i konfirmasjonsalderen. For de som vokser opp på gård er det en klar forventning om at den eldste skal ta over gården og forsørge sine foreldre i alderdommen. Jenter kan ta odel, men det er fortsatt uvanlig. Vi møter Sigvart som er 16 år. Han trives ikke med gårdsarbeid, men har vist talent som lærer gjennom å hjelpe til med konfirmasjonsundervisningen. Presten har ordnet Sigvart et stipend til lærerskolen. Sigvarts nærmeste er splittet i oppfatningen om dette er en mulighet eller en ulykke for familien.
  • Er dette mitt livs store mulighet?
  • Hva om jeg ikke er så flink som presten tror?
  • Skal far virkelig bruke familiens få penger på meg?
  • Hva vil skje med mor og far om jeg drar?
  • Hvordan kan Sigrid drive gården alene?
  • Hva vil folk på bygda si om meg hvis jeg drar?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Dilemma 3: 2020 FLASKAVi er i nåtiden. Utfordringene ungdommer står overfor kjenner elevene selv minst like godt som oss voksne. Derfor har vi samarbeidet med Verdalsøra ungdomsskole om å utvikle dette dilemmaet.Vi møter Thea som er 15 år. Hun og venninna June er hjemme alene og skal ha filmkveld. De har begge lovet å ikke drikke før de blir 18 år, mot lovnad om førerkort. Så kommer Junes kjæreste Olav uanmeldt på besøk. Han har kjørt i fylla og har med alkohol. Han drikker mer og sovner. Utover kvelden oppdager Thea at hun ikke får kontakt med Olav.
  • Hva skjer om Olav ikke får hjelp NÅ?
  • Hva skjer om Olav blir tatt for fyllekjøring?
  • Får jeg være Olavs kjæreste om dette kommer ut?
  • Hva med min og Thea sin avtale om førerkort?
  • Skal Thea straffes for at min kjærest kom hit?
  • Er det verdt å ta sjansen på å kjøre han hjem?
  • Hvem kan hjelpe meg?
Del 2: Mitt dilemma – mitt valg?I andre del av ”Mitt valg?” skal elevene jobbe med temaet dilemmaer i eget liv. Bolken starter med en video hvor vår formidler forteller at vi nå skal gå fra å prøve å forstå og gi råd til andres valg til å snakke om våre egne. Hver gruppe skal komme frem til et dilemma som en eller flere av dem har opplevd eller som en eller flere av dem tenker at de kunne ha havnet i. Dilemmaer kan handle om veldig mye forskjellig: familie, venner, penger, sosiale media, skolen osv. Elevene oppfordres til å tegne ut dilemmaet inspirert av tankekartene i del 1: dilemmaet og personen som har det i midten, ulike spørsmål og perspektiver i for eksempel bobler rundt. I tillegg til å gi et råd, skal elevene diskutere hva de hadde ønsket av menneskene rundt seg om de sto overfor dette dilemmaet.SNK består av museene Stjørdal museum Værnes, Levanger fotomuseum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nils Aas kunstverksted og Egge museum. Vi arbeider med kulturarv som spenner fra en fjern fortid til nåtid og med historier av lokal, regional, nasjonal og internasjonal betydning. Denne DKS-produksjonen tar utgangspunkt i museet vårt på Stiklestad og er laget i samarbeid med Camerat AS og støttet økonomisk av Trøndelag fylkeskommune.VIKTIG: Linker til filmene sendes til de skolene som blir tildelt produksjonen når programeringen er klar. Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Gunhild Rikstad om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre.DENNE PRODUKSJONEN SKAL VÆRE SENDT UT SENEST 13.11.20 - TA KONTAKT MED maribak@trondelagfylke.no OM SKOLEN IKKE HAR MOTTATT LINK PER MAIL INNEN DA.

Silence

Film, Trinn: 8-10
Åtte år gamle Bahar har nylig mistet hørselen som følge av en infeksjon. På grunn av mangel på ressurser i skolen blir hun tvunget til å slutte. Denne fremmedgjøringen blir starten på en rekke desperate handlinger som kulminerer i et forsøk på å kurere seg selv.
Manusforfatter og regissør på kortfilmen Silence, Brwa Vahabpour, turnerer med et opplegg rundt filmen, og ønsker å engasjere barn og unge i hvordan vi kan utvide vår oppfatning av kommunikasjon. - Hvordan man kan kjenne på tilhørighet uavhengig av funksjonshemninger, etnisitet, foreldres sosiale og økonomiske situasjon?
I filmen vil Bahar være med på undervisng sammen med de andre barna, men på grunn av mangel på ressurser og tilrettelegging i skolen får hun ikke delta. Med skolen som arena er dette et relevant opplegg for å snakke om inkludering. Brwa tok med seg en hørselshemmet jente fra Norge til å spille hovedrollen, og viser slik at alle har større muligheter enn man kanskje først tror - hørselshemming er f.eks. ingen hindring for å spille hovedrollen i en film.Om opplegget:- En intro hvor Brwa forteller om seg selv, bakgrunn for og hvorfor han har laget filmen- Visning av filmen- Om tema: Hva vil filmen si? Kjenner man seg igjen?- Enkel analyse: Hvilke filmatiske og fortellemessige virkemidler bruker filmen for å få frem sitt budskap?- Samtale med elevene om hvilke paralleller man kan dra til virkeligheten/deres virkelighetElevene skal slik få et innblikk i filmens tema og en utvidet forståelse for hvordan mekanismer i filmfortelling fungerer. 
Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Åpne filter