Rennebu barne- og ungdomsskole

Rennebu barne- og ungdomsskole

Postadresse: Berkåk, 7397 Rennebu

Besøksadresse: Berkåk,

Telefon: 72 42 81 82

Antall produksjoner: 10

  • Alle
  • VGS

Antifestkomiteen

Litteratur, Trinn: 5-7
Antifestkomiteen er den første boka i tegneserien om Drittungene. De fire, Katti, Pølsa, Søla og Gregor, er de mest upopulære i klassen, de som aldri får være med. Når Amanda, klassens ledestjerne, skal arrangere sommerfest, blir ikke firkløveret invitert. Det vil de selvsagt ikke ha noe av, så de danner en Antifestkomité for å ødelegge festen.Bjørn Ingvaldsen viser en powerpointpresentasjon der han forteller om hvordan en tegneserie blir til, fra idé, til manus og instruksjoner, til skisser og til ferdig bok, han forteller om samarbeidet mellom tegner og forfatter og om hvordan en historie blir utviklet til en fortelling som havner i ei bok. Og det blir anledning til å stille spørsmål.

Arkitektur for 10. klasse

Visuell kunst, Trinn: 10
Konseptet bygger på en direkte, en fysisk forståelse hvordan hus er bygget og hvorfor de står. Med deltakernes kropper som søyler og konstruksjons-elementer testes strekk- og lastekrefter i en konstruksjon. 2.) Deltakerne bygger i praksis en bue-konstruksjon med murstein (på en plate som beskytter gulvet) i egenforsøk og med et visst konkurransemoment og siden med instruktørens hjelp 3.) Deltakerne deles inn i mindre grupper (alle må være med , ellers fungerer ikke opplegget) som får utlevert noen bambuspinner og noen gummi-strikk med oppfordring om å lage en geometrisk 3Dkonstruksjon. Først når alle har 6 pinner skjer det noe konkret og før eller siden finner noen ut at det går an å bygge en 3-kantet pyramide, en tetraeder. Hver gruppe bygger sin tetraeder som så settes sammen med flere gummistrikk til en stor tetraeder (ca. 5 meter). Byggverket er likevel så lett at 1 elev alene kan stå i midten får å holde den. Avslutningen er rydding av samtlige pinner og og strikk på tid. Den slags rydding syns alle er morsom. Som regel spontan klapping til slutt.

Den lille helten & Den lille helten og kattekidnapperen DIGITAL PRODUKSJON

Litteratur, Trinn: 1-4
Skal jeg lese for dere? Digital lesestund for 1.-4. trinn - for DKS i koronatid - med forfatter og illustratør Nina E. Grøntvedt.

Bli kjent med lillesøster Karin, som ikke får være med, men som spør likevel. For sikkerhets skyld. Nina har muligens litt dårlig samvittighet for at hun ikke alltid var verdens greieste storesøster. Hun har skrevet og tegnet to bøker om Karin, den tøffe, standhaftige og modige lillesøstera si. I Den lille helten blir ungene jaget av illsinte okser og i Den lille helten og kattekidnapperen må de redde katten sin, som blir kidnappet! Skumle saker, med andre ord.  

Og får Karin bli med å leke til slutt?  

To lesestunder på henholdsvis ca 8 og 19 minutter er filmatisert. 
Sammen med regissør Elisabeth Matheson og filmfotograf Øystein Moe i Helmet Films & Visual Effects har Nina E. Grøntvedt lagd to filmer hvor hun formidler to av bildebøkene sine, bøker som passer for 1.-4. trinn. Bøkene heter Den lille helten og Den lille helten og kattekidnapperen og handler om lillesøstera hennes, Karin. Filmene har innslag av animasjon laget av Ida Rotli. Det er komponert musikk til filmene av Marthe Belsvik Stavrum. Filmene er finansiert av Trøndelag fylkeskommune og SpareBank 1 SMN.
Link til nedlastbar Vimeo-link og passord sendes til den enkelte skole. VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, dvs. skolens 1.-4. trinn skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Nina E. Grøntvedt om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre, både i forbindelse med selve filmene og musikken i dem.

Historiekista

Kulturarv, Trinn: 1-4
To formidlere kommer med en stor kiste med mange spennende gamle gjenstander i. Sammen finner vi ut hvilke historier disse gjenstadene gjemmer på.

I tråd med musikken

Musikk, Trinn: 1-4
Figurteater
Figurteater ”å utforske den magien som oppstår når kunstnere ”blåser liv” i døde gjenstander gjennom animasjon.” I JazzFigur skal vi bli kjent med en rekke dukketeknikker. Hånddukker og marionetter er kjente former mange kanskje er kjent med.
Figurteater og samspillet mellom dukkespilleren og dukken har fasinert mennesker over hele verden til alle tider. I tillegg til å være en kunstform som får stadig økende oppslutning er figurteater en svært viktig informasjonskanal og er også brukt i mange former for terapi. Mange
har hatt et tett og godt forhold til kosedyr, bamser og dukker. Derfor er dukkespillerens dukker ofte et godt medium for budskap som skal formidles og for samtaler. I “I tråd med musikken” prøver vi å få til et godt samspill mellom Knut Alfsens tekster og dokker og musikken i forestillingen. Mer informasjon om figurteater på http://levendedukker.no
Cabaretform
Forestillingen er delt opp i frittstående episoder. Vi er ikke så opptatt av en rød tråd. Men det er lagt vekt på å presentere dukker som er forskjellige, med ulike temperament og som krever variasjon i spilleteknikk. Hver dukke presenterer en liten fortelling. Vi legger altså opp til en Cabaretform. Musikken er laget av musikerne for denne forestillingen. Det er jazzmusikere som spiller og improvisasjon preger musikken. Så selv om JazzFigur har en klar form, vil det fortsatt være åpent for overraskelser og for å utnytte de mulighetene som øyeblikket gir.

Laget i verden

Visuell kunst, Trinn: 1-10
Dette er en utstilling som handler om en reise i verden, konkretisert gjennom smykkeobjekter laget av tolv utvalgte kunstnere fra seks verdensdeler. Med «Laget i verden» ønsker Nasjonalmuseet å fokusere på opprinnelse og mangfold, og å undersøke hvordan dette kan vise seg i samtidens smykkekunst.Elevene blir presentert for internasjonal smykkekunst, der klassen sammen med formidler foretar en reise mellom de ulike verdensdelene, representert ved tolv montere plassert utover klasseromsgulvet. På denne reisen vil elevene bli kjent med smykkekunstnere som med høy grad av oppfinnsomhet og et kreativt overskudd har tatt i bruk overraskende materialer, fascinerende detaljer og uventede gjenstander.Kunstnerne varierer mellom å ta i bruk hverdagsobjekter som tanntråd, gummistrikk og hundeleker, til emballasje og gjenbruksmateriale som plastflasker og hermetikkbokser. Verkene åpner for flere ideer og løsninger, der publikum blir utfordret til å tenke utenfor boksen, for eksempel over spørsmålet, hva er det egentlig som gir noe verdi?Flere av kunstnerne i utstillingen bruker ting de har arvet eller funnet på loppemarked eller i antikkbutikker. Gjenstander som allerede er bærere av en historie, som den tradisjonelle kjolen fra Jemen eller patronbeltet fra 2. verdenskrig. Formidleren vil sammen med elevene prøve å forstå hvilke tanker, følelser og erfaringer som kommer til uttrykk gjennom de ulike detaljene i verketene. Kan smykkene i utstillingen fortelle oss noe om det å være menneske i dag?
Målgruppa for "Laget i verden er opprinnelig 1.-4. trinn, men det sterke innholdet egner seg like bra for større elever. DKS Trøndelag sender derfor "Laget i verden" ut til ungdomstrinnet og tilbyr den også til videregående.
Følgende kunstnere deltar: Fra Afrika: Eric Loubser og Geraldine Fenn, fra Asia: Mikiko Minewaki og Jacqui Chan, fra Europa: Susan Pietzsh og Jorge Manilla, fra Nord Amerika: Liaung-Chung Yen og Jenna Wainwright, fra Oseania: Christel van der Laan og Melinda Young og fra Sør Amerika: kunstnerduoen Tota Recliclados (Valeria Hasse + Marcela Muñiz) og Celio Braga.

Når mamma blir et monster (Teater Spillebrikkene)

Scenekunst, Trinn: 1-7
Hva skjer nå mamma og pappa forvandles til store monstre?
I denne teaterforestillingen fortelles det om hvordan det kan være å oppleve en skilsmisse og være så trist at man forvandles til et monster. Det er ikke lett å være monster, men det er jammen ikke så lett å leve med et heller. Men kanskje kan også monstre bli glade og vanlige igjen! Basert på den prisbelønte tyske filmen «Der Kleine und das Biest» av Marcus Sauermann.

Selvbiografiske striper - DIGITAL PRODUKSJON

Kunstarter i samspill, Trinn: 5-7
Selvbiografiske striper er et digitalt tegneserieprosjekt som lærer elevene hvordan de lager en tegneserie der de selv spiller hovedrollen. I tillegg får de praktisk erfaring med å kombinere historiefortelling og tegning.
Elevene får tilgang til et digitalt oppgavehefte. Heftet ligner en tegneserie, men består både av filmlenker, beskrivelser og instruksjoner. To korte filmer introduserer opplegget. Den første filmen forteller om vennskapet og det kunstneriske samarbeidet mellom tegneserieskaper Espen og manusforfatter Carl, mens den siste filmen viser hvordan de lager en tegneserie sammen.Når elevene blar videre i heftet, får de nyttig informasjon, tips og triks før de selv tar fatt på oppgaven med å lage en selvbiografisk tegneserie. Elevene jobber parvis, og sluttresultatet er en tegneseriebok bestående av mange selvbiografiske tegneseriestriper eller småfortellinger.Link til heftet sendes til den enkelte skole. Det forutsettes at skolene ikke bruker materialet til andre enn de som får tilbudet, innenfor skolens 5.-7. trinn skoleåret 2020-21. 
BakgrunnSelvbiografiske striper har en filosofi som går ut på at alle kan lage spennende og morsomme historier fra livet sitt – bare man bruker fantasien.Det blir ofte lettere å skape noe når vi bruker oss selv eller våre egne opplevelser.  Vi tror denne teknikken kan skape skrivelyst og tegneglede hos alle.Tegneserieformatet gjør det mulig å leke med virkeligheten. Vi setter selv grensene for hva som er virkelighet og fantasi.Målet er å gi elevene selvtillit og verktøy til å uttrykke seg på nye måter, i et uhøytidelig format, der sluttresultatet er en felles bok som alle i gruppen har eierskap til.VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke bruker prosjektet til andre enn de elevene som får tilbudet, skoleåret 2020-21. 

Snømørkt - ei mor si krigshistorie DIGITAL PRODUKSJON

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Ei digital konsert-forteljing om familien Morsets motstandskamp i Selbu under 2. verdskrigen. 7 unge brør vert involverte i kampen mot nazismen. Det er mor deira som fortel historia. Gjennom monolog, film og musikk formidlar skodespelar Elisabeth Matheson og musikar Øivind Farmen den gripande historia om prisen for fridomen.
Regi: Magnus Lillemark. Musikk: Terje Bjørklund. Tekst: Elisabeth MathesonHANDLINGA: Historia om Morsetfamilien vart kjend for heile landet gjennom Per Hansson si bok frå 1963: Og tok de enn vårt liv. Fleire generasjonar nordmenn fekk eit sterkt forhold til boka. Men 70 år etter dei dramatiske hendingane er boka og Morset-familien si historie på veg ut av medvit, klasserom og bokhyller. Samtidig er nynazistisk tankestoff på veg inn.TEMA OG MÅL: Korleis skal menneske finne mot til å kjempe for frihet og demokrati? Filmen viser prisen motstandskampen hadde for mange, og kva traumer krig kan føre til for individ og familier. Med Snømørkt ønskjer vi å skape forståing for dei som slit med krigstraumer; mange av desse kjem i dag til våre lokalsamfunn. Vi vil også tenne engasjement blant ungdom for å stå opp for - og verne – demokratiet.Snømørkt - ei mor si krigshistorie er filma på eit fraflytta småbruk i Selbu. Vi viser mor Marit Morset på kjøkkenet etter krigen, der ho fortel historia, delvis rett i kamera, for å halde minner og mareritt i sjakk. Den einaste som er tilbake saman med henne er den yngste sonen Trond. Han var 12 år da dei dramatiske hendingane fann stad, og er no vorte ein sky og inneslutta 17-åring. Fortellinga har energi, dramatikk og humor i tillegg til alvor og sorg. Monolgen er skrive på nynorsk og framførast på Tydalsdialekt. (Liknar på Røros-mål). Marit Morset var frå fjellbygda Stugudal i Tydal, søraust i Trøndelag.Materialet er tidlegare framført live for firma, Den Kulturelle Spaserstokken, og på nokre opne framsyningar. Den digitale versjonen er tilpassa ungdom i ungdomstrinnet og  videregåande skule. I møte med publikum har vi fått sterke reaksjonar på stoffet. Her er nokre sitat frå publikum:"Vi fikk oppleve en sterk historie der skuespiller og musiker utfylte hverandre på en fremragende måte. Magisk og rørende! At temaet i ”Snømørkt” fortsatt er dagsaktuelt fikk vi bekreftet gjennom en av våre ansatte som satt i salen, og som kom til Norge fra Bosnia Herzegovina tidlig på 2000-tallet; «Dette kunne ha vært min historie – dette har jeg erfart». Dere tok pusten fra oss”. - Arve Renå. Malvik kommune."En sterk forestilling om menneskers styrke og vilje i en vanskelig tid! Den griper tak i deg og åpner for refleksjon om hva som virkelig betyr noe. Musikken i stykket bidrar til en helhet - det er ikke mulig å ikke bli berørt". - Gunnar Ross, NAV Trøndelag"Umulig å gå derfra uten å være berørt."  "Historien er sterkt i utgangspunktet, men selve framføringen og musikken gjorde den bare enda sterkere.""En historie som setter seg i marg og bein."Link til nedlastbar vimeolink og passord sendast til den enkelte skule. VIKTIG: Skulene kan ikkje vise filmen til andre enn dei som får tilbodet, innenfor 8.-10. trinn  i skuleåret 2020-21. To veker etter at filmen er lasta ned skal alle nedlastingar slettast og det skal sendast ei skriftleg stadfesting pr e-post til Elisabeth Matheson: elismatheson@gmail.com  om at dette er gjort. Dette har med rettigheiter og eigedom til verket å gjere, både til sjølve filmen, teksten og musikken.Produksjonen er støttet av Trøndelag fylkeskommune, Selbu kommune og Selbu Sparebank. 

Tråante: Marja og Katarina

Musikk, Trinn: 1-10
Tråante er det samiske navnet på Trondheim. De to samiske artistene Marja Fjellheim Mortensson og Katarina Barruk har begge  tilknytning til denne byen der det første samiske landsmøtet ble holdt for 100 år siden i 1917. De to unge samiske artistene representerer en ny generasjon artister og har fått med seg et lite stjernelag av norske musikere: Daniel Herskedal (tuba), Espen Berg(piano) og Stian Lundberg (perkusjon). Sammen har de laget en helt ny konsert som inneholder alt fra gammel tradisjonell samisk musikk til moderne  musikk, komponert av utøverne selv.
Konsertproduksjonen er blitt til i forbindelse med jubileet Tråante 2017: 6. – 9. februar 1917 ble samenes første landsmøte gjennomført i Metodistkirken i Trondheim. Dette var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. I denne forbindelse blir det et stort jubileum i februar 2017 i Trondheim.Begge de samiske vokalistene har en relasjon til sentrale personer fra landsmøtet i 1917:  Marjas tippoldefar Daniel Mortensson var en av møtelederne på det første samiske landsmøtet i Trondheim 6-8 februar 1917. Derfor er det ekstra morsomt at hun er med som joiker på 100 års jubileet. Daniel Mortensson var en aktiv forkjemper for samiske rettigheter og en organisasjonsmann. Han ga også ut avisa Waren Sardne (Fjellets røst) fra 1910.Katarina Barruks máddaráhkká (oldemor) hette Maria Katarina (1882-1950). Maria Katarina født Laula gift Barruk, grunnla den aller første samiske kvinneforeningen 1904. Hun arbeidet aktivt med å grunnlegge lappenes sentralforbund 1904, og var med å arrangere det første samiske landsmøtet i Tråante (Trondheim) 1917.
Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Åpne filter