Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole

Postadresse: Yrkesveien 1-3, 7800 Namsos

Besøksadresse: , 7800

Telefon: 74 11 43 00

Kontaktperson: Susann Aagård Skotnes, 46 66 91 90, sussk@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 9

  • Alle
  • Grunnskole

BBoy For Life

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
I dokumentarfilmen BBoy For Life (2012) blir vi kjent med Gato (Carlos Catún Quintana) og dansecrewet hans. De lever i Guatemala som er et av verdens fattigste land. Gato og vennene hans lever og ånder for hiphopkulturen og breaking. I filmen følger vi dem på vei mot en stor dansekonkurranse, hvor pengepremien er en viktig inntekt for dem,
Men livet er svært utrygt i Guatemala by, i stor grad på grunn av den kriminelle organisasjonen M13. Denne regnes som en av verdens farligste gjenger. Broren til Gato er drept av gjengen, og Gato trues også på livet. Grunnen? De har lært opp barn og unge i breakdance, og dette anser M13 som at de rekrutterer ungdommer bort fra gjenglivet. I filmen blir vi også kjent med Leydi, som er medlem av M13. Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom ønsker hun å slutte i gjengen, så hun kan ta vare på sønnen sin. Det er også intervjuer med gjengmedlemmer som sitter i fengsel.
Etter innspillingen av filmen i 2012, måtte Gato flykte fra Guatemala for å redde livet. Han reiste til Europa, og kom etterhvert til Norge gjennom sin venn Nicolai López. Her ble han tatt imot av organisasjonen SafeMUSE, som jobber med å beskytte truede artister rundt om i verden. I Norge har Gato gjort seg bemerket som danser, og har bl.a. vært med på forestillingen Vidas Extremas, som han fikk både Heddaprisen og Kritikerprisen for. Han har også blitt god venn med Piero Issa fra Absence (som vi kjenner godt fra DKS).
I denne produksjonen reiser Gato, Piero Issa og Nicolay López rundt til skolene. Det blir først visning av dokumentarfilmen BBoy for life. Så tar de tre aktørene publikum gjennom et foredrag om historien som fulgte. Nicolais møte med hiphop-miljøet i Guatemala, parallelt med Pieros møte med hiphop-miljøet i Kabul under Taliban. Hvordan disse tre historiene og livene basert på tilfeldigheter, flettes sammen til der de står i dag. Videre blir det en åpen paneldialog med publikum der utøverne er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.
BBoy = Break Boy, BGirl for jenter; hiphopens foretrukne benevnelse for breakere.

Beatnaga ii galgga gulgii geahččat – Du skal ikke skue hunden etter pelsen (Elle Sofe)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Tre dansere trekker publikum gradvis dypere og dypere inn i et mytisk, ritualistisk landskap som utfordrer dem til å se mer enn bare det ytre. Stiliserte og kontrollerte bevegelser går etterhvert over i hundehyl og en slags samisk Fight Club. Tema i forestillingen er det som finnes men ikke er synlig for det ytre øyet, den immaterielle verden. Forestillingen berører tema som kvinnekropp og misbruk av makt. Det er en tvetydighet i fortellermåten, dramaturgien og utøvernes fremførelse.
Forestillingen er svært fysisk og utøverne er rettet mot publikum. Torgeir Vassviks lydbilder ligger som lag på lag med samtale på samisk, joik, salmesang og elektronika i tillegg til de hemningsløse hundehylene som de tre danserne etterhvert selv legger inn i bildet. Koreografien er også lagvis med fysiske ytringer og gester, delvis improvisert og delvis koreografert. Elle Sofes forestilling framstår som fri utfoldelse av kvinnelig villskap og utemmet kraft.
Forestillingen hadde først premiere i 2011, og mottok strålende kritikker fra scenekunst.no og Aftenposten. Forestillingen er vist på Nordlys-festivalen i Tromsø, Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, samt i St. Petersburg, Budapest, Inari, Utsjoki, Den kulturelle skolesekken, En oppdatert versjon av forestillingen ble utarbeidet høsten 2019 og vist på CODA.
I forbindelse med forestillingen er det mulighet å ha en samtale og/eller lunsj med utøvere.
«Brutalt och hänsynslöst bra»
– Ann Enström, Västerbottens-Kuririen

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Maktens ansikter

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Høsten 2020 åpner Falstadsenterets helt nye utstilling Maktens ansikter i den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad. Gjennom et 4-timers opphold vil elevene på egne premisser sammen med en pedagog få utforske et rikt og komplekst kildemateriale, som spiller opp til diskusjoner om dagsaktuell tematikk. Fra de mest brutale tilfellene av voldsmakt (henrettelsene i Falstadskogen), til eksempler på positiv maktbruk (fanger som tok til motmakt og opponerte mot ordre), og videre til SS-soldaters refleksjoner over egne handlinger under rettsoppgjøret etter krigen og de kulturelle fremstillingene som har bidratt til å forme vår forståelse av disse menneskene i ettertid.
Utstillingen Maktens ansikter vil ta utgangspunkt i historier om utøvelse av makt i og omkring fangeleiren og fortelle om maktens mange ansikter, både konkret og på et abstrakt, begrepslig nivå. Utstillingen vil legge til rette for demokratilæring og samtale om makt, minne og moralsk ansvar. Maktens ansikter er Falstadsenterets største utstillingssatsning siden 2006.
Utstillingens tematiske fokus springer ut av bygningens tilblivelses- og brukshistorie som «maktens bolig» på Falstad. Samtidig er det begrunnet i vår egen samtid og utfordringer vi står overfor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I et politisk klima der frykt og hat får næring, trenger vi kritisk bevissthet om at menneskerettigheter og demokrati ikke er en «naturtilstand», men historiske størrelser. Utstillingen vil både tematisere forholdet overmakt – avmakt, og fremvise et positivt maktbegrep – makten hver og en av oss, som mennesker og samfunnsborgere, har til å handle i, ytre oss om og bedre forhold i egne og andres liv. Utstillingen vil legge til rette for refleksjon og diskusjon om fenomenet definisjonsmakt – makten over historien – ved å belyse hvordan krigens aktører i og omkring SS-leiren Falstad er holdt i minne og representert i kulturelle uttrykk fra krigen og fram til i dag.

Newtopia – fra urfolk til ’moderne menneske’ på 15 år

Film, Trinn: 8-VG3
Hva vil det si å være moderne? Hvordan vil vi forme fremtiden vår? Kan vi lære noe av urfolk, og har vi noe å lære dem? Er menneskets natur den samme uansett tid og sted?
Det har tatt regissør Audun Amundsen 15 år å lage dokumentarfilmen Newtopia. I en 53 minutter lang TV-versjon får elevene oppleve sjamanen og medisinmannen Aman Paksa som lever et liv dypt inne i Indonesias jungel uten penger, maskiner eller motorer, upåvirket av reklame, TV og Internett. I løpet av filmingen presser det moderne Indonesiske samfunnet på. I dag suser Aman Paksa rundt i motorisert kano, og har både mobiltelefon og bankkort! Amundsen er selv en del av filmen, og midt i den rasende utviklingen skildrer filmen utviklingen av et nært vennskap.Opplegget består i at filmskaper Audun Amundsen holder en kort innledning, før elevene ser TV-versjonen (53 min). Etter filmen åpner Amundsen for samtale og spørsmål. Han vil også utdype noen situasjoner og reflektere rundt temaene i filmen. Erfaringsmessig synes elevene det er interessant å snakke med Amundsen da han både har laget filmen og er med foran kamera. Dette gjør filmen nær og troverdig.I Newtopia kan vi lett speile oss selv i urbefolkningen og gjenkjenne fellestrekk, og samtidig la oss falle inn i en verden helt ulik vår egen.Newtopia er også et historisk dokument ikke bare for Indonesia, men i internasjonal sammenheng, fordi den viser noen av de siste menneskene på kloden som lever et tradisjonelt liv, og som ikke har hatt muligheten til å ha kontakt med omverdenen.Link til Audun Amundsen på Sommer i P2, NRK Radio, juli 2020: 
https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2/MKRH03001620

Papirskulptur/Arkitektmodell

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Nils Aas Kunstverksted på Inderøy har en fast samling kunst av Nils Aas, i tillegg til skiftende utstillinger av norsk samtidskunst. Det er to alternative opplegg på verkstedet:
PAPIRSKULPTUR består av en dialogbasert omvisning i Nils Aas Kunstverksted, med fokus på den permanente installasjonen av billedhogger Nils Aas. Det legges særskilt vekt på skulpturen Fiolinkongen i papir av Nils Aas, som er inspirasjonen i utviklingen av dette tilbudet.
Erfaringene fra galleriet videreføres inn i en praktisk utøvende del, med tema papirskulptur. Der får elevene innføring i ulike teknikker for å gi volum og form til papir. Elevene skal så selv lage egne papirskulpturer og eksperimentere med uttrykk, form og teknikk.
Tilbudet er spesielt tilpasset estetiske fag og knyttet opp mot fagområdets læreplan.
ARKITEKTMODELL er basert på anvendelse og forståelse av målestokk, kreativ prosess, teknisk tegning og modellbygging. Elevene skal sette seg inn i arkitektens rolle og komme frem til ulike løsninger og design for et reelt prosjekt, der oppdragsgiver er Nils Aas Kunstverksted. Verkstedet inneholder en introduksjon i galleriet, der samtidskunsten og Nils Aas’ kunstnerskap er inspirasjonskilder for den kreative delen av prosjektet.
Dette tilbudet blir benyttet som et tillegg til undervisningen i matematikk, og estetiske fag. Både studiespesialisering, byggfag, estetiske fag, idrett og voksenopplæringen har deltatt, og opplegget kan lett tilpasses til de forskjellige fagområdene.

Postmodern Cool (Inés Belli)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Forestillingen er skapt av den unge koreografen Inés Belli, som gikk ut av Kunsthøgskolen i Oslo med en bachelor i jazzdans i 2015. Postmodern Cool er et opprør mot, og en hyllest til, jazzdansen. Med et postmodernistisk syn ønsker Belli å «sette spørsmålstegn ved de autoriteter, narrativ og ’sannheter’ som i stor grad definerer vår forståelse av jazzdans spesielt, og dans generelt.»Allerede når vi kommer inn i salen ser vi et tydelig brudd med det konvensjonelle. Scenerommet er åpnet opp, sceneteppet er tatt vekk, og i midten ser vi et hvitt scenegulv som danner en slags diamant. Fem kvinnelige utøvere står foran scenen i ulike show-posisjoner. Utøverne har på seg enkle svarte kostymer og hvite sko, og starter dansen med å stille seg på rekke. Dansen har et tydelig rytmisk fokus og er satt til pulserende house-lignende musikk komponert av Jordan Fields. Musikken har en monoton dynamikk – et bevisst valg fra Belli, som gir et skarpere blikk på det rytmiske i selve bevegelsene. Med et relativt enkelt, repeterende og tradisjonelt jazz-bevegelsesspråk og matematiske mønstre klarer dansen stadig å gå mot forventning. Forestillingen bryter sånn sett med flere normer og tradisjoner som det frontale, det narrative, det uttrykksfulle og det pyntede, som historisk har stått sterkt i jazzdansen.Forestillingen vises i samarbeid med Dansenett Norge og DansiT, og blir vist på utvalge scener, primært i Trondheim.

Roads less travelled

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Funny, sad, inspiring, exciting, intelligent but always entertaining. Stand up comedy meets storytelling as Alan Drop takes you on an emotional rollercoaster ride through a strange life. This show has sold out in the USA. Younger audiences claim it has affected the way they make decisions. For all students of all lines of study.
Imagine you arrive on the streets of London with no job, no accommodation, enough money to last 2 weeks and no return ticket to Africa. Decisions have to be made and risks must be taken. Alan has started his own tennis school, been stuck in a trench in a war zone without food and water, been the target of a gang who hired a ”hitman” and discovered strange ways of getting jobs. This journey takes us from the inside of a jail to a happy, laughter filled classroom in Uruguay and into a grim comedy club in Minnesota. Full of surprises and compassion, this is storytelling at its best.
Alan Drop is a professional comedian who has lived in 8 different countries and visited over 40. He has taught for 15 years and now lives in Stjørdal. He has a masters degree in literature and is a DKS regular who has toured with 6 different productions.

Science fiction og kunsten å si «tenk om»

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Både i film, tv og litteratur opplever vi økende interesse for sjangeren science fiction – ikke bare som underholdning, men også som et seriøst og dyptborende kulturuttrykk. Hvorfor skjer det nå? Hvilke muligheter gir denne sjangeren for å tenke om og diskutere vår egen samtid? I dette foredraget forteller Bjørn Vatne om tilblivelsen av sin egen science fiction-roman Nullingen av Paul Abel, og om kappløpet for å lage teknologi som erobrer hjernen vår.
Foredraget er på 45 minutter og er delt inn i tre deler. Første del handler om Bjørn Vatnes egen vei til å bli forfatter, og hvordan han etterhvert våget å stå fram med sin egen forkjærlighet for science fiction. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at i litterære kretser har denne sjangeren et (ufortjent) B-stempel.
Andre del handler om hva science fiction er, og hva sjangeren prøver å gjøre. Her viser Vatne til kjente og mindre kjente eksempler på hvordan forfattere har klart å spå om fremtiden, og hvordan et verk som for eksempel Mary Shelleys Frankenstein er like aktuelt 200 år etter. Han viser også hvordan science fiction hele tiden har fulgt teknologiutviklingen, og blir ekstremt aktualisert i dag når utviklingen går fortere enn noen gang. Sci-fi har flyttet seg fra verdensrommet og ned i den private sfæren, til mobiltelefoner og implantater, og derfor når den et stadig bredere publikum.
Til slutt viser Vatne hvordan hans voksenroman Nullingen av Paul Abel vokste fram fra hans egen teknologi- og klimaangst, og hvordan han ble innhentet av virkeligheten bare et år etter lanseringen.
Ideen bak foredraget er å vise fram sci-fi som et fantastisk tankelaboratorium, der vi kan forberede oss på og diskutere de hendelsene vi kanskje står midt i om ikke så lenge. I tillegg synliggjør den en teknologiutvikling som aldri før har gått fortere, og som byr på helt nye etiske dilemmaer.
Foredraget er egnet som utgangspunkt for å diskutere hva som er god og dårlig litteratur, klima, frihet og tvang, autoritære regimer, overvåking, privat vs offentlig sfære, og kreativitet og fantasi.
Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Åpne filter