Steinkjer videregående skole

Steinkjer videregående skole

Postadresse: Elveenget 6, 7716 Steinkjer

Besøksadresse: , 7716

Telefon: 74 11 45 00

Kontaktperson: Anniken Bjørnes, 74177848, 95172616, annbjoi@trondelagfylke.no

Antall produksjoner: 13

  • Alle
  • Grunnskole

BBoy For Life

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
I dokumentarfilmen BBoy For Life (2012) blir vi kjent med Gato (Carlos Catún Quintana) og dansecrewet hans. De lever i Guatemala som er et av verdens fattigste land. Gato og vennene hans lever og ånder for hiphopkulturen og breaking. I filmen følger vi dem på vei mot en stor dansekonkurranse, hvor pengepremien er en viktig inntekt for dem,
Men livet er svært utrygt i Guatemala by, i stor grad på grunn av den kriminelle organisasjonen M13. Denne regnes som en av verdens farligste gjenger. Broren til Gato er drept av gjengen, og Gato trues også på livet. Grunnen? De har lært opp barn og unge i breakdance, og dette anser M13 som at de rekrutterer ungdommer bort fra gjenglivet. I filmen blir vi også kjent med Leydi, som er medlem av M13. Etter å ha sonet ferdig en fengselsdom ønsker hun å slutte i gjengen, så hun kan ta vare på sønnen sin. Det er også intervjuer med gjengmedlemmer som sitter i fengsel.
Etter innspillingen av filmen i 2012, måtte Gato flykte fra Guatemala for å redde livet. Han reiste til Europa, og kom etterhvert til Norge gjennom sin venn Nicolai López. Her ble han tatt imot av organisasjonen SafeMUSE, som jobber med å beskytte truede artister rundt om i verden. I Norge har Gato gjort seg bemerket som danser, og har bl.a. vært med på forestillingen Vidas Extremas, som han fikk både Heddaprisen og Kritikerprisen for. Han har også blitt god venn med Piero Issa fra Absence (som vi kjenner godt fra DKS).
I denne produksjonen reiser Gato, Piero Issa og Nicolay López rundt til skolene. Det blir først visning av dokumentarfilmen BBoy for life. Så tar de tre aktørene publikum gjennom et foredrag om historien som fulgte. Nicolais møte med hiphop-miljøet i Guatemala, parallelt med Pieros møte med hiphop-miljøet i Kabul under Taliban. Hvordan disse tre historiene og livene basert på tilfeldigheter, flettes sammen til der de står i dag. Videre blir det en åpen paneldialog med publikum der utøverne er mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar.
BBoy = Break Boy, BGirl for jenter; hiphopens foretrukne benevnelse for breakere.

Beatnaga ii galgga gulgii geahččat – Du skal ikke skue hunden etter pelsen (Elle Sofe)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Tre dansere trekker publikum gradvis dypere og dypere inn i et mytisk, ritualistisk landskap som utfordrer dem til å se mer enn bare det ytre. Stiliserte og kontrollerte bevegelser går etterhvert over i hundehyl og en slags samisk Fight Club. Tema i forestillingen er det som finnes men ikke er synlig for det ytre øyet, den immaterielle verden. Forestillingen berører tema som kvinnekropp og misbruk av makt. Det er en tvetydighet i fortellermåten, dramaturgien og utøvernes fremførelse.
Forestillingen er svært fysisk og utøverne er rettet mot publikum. Torgeir Vassviks lydbilder ligger som lag på lag med samtale på samisk, joik, salmesang og elektronika i tillegg til de hemningsløse hundehylene som de tre danserne etterhvert selv legger inn i bildet. Koreografien er også lagvis med fysiske ytringer og gester, delvis improvisert og delvis koreografert. Elle Sofes forestilling framstår som fri utfoldelse av kvinnelig villskap og utemmet kraft.
Forestillingen hadde først premiere i 2011, og mottok strålende kritikker fra scenekunst.no og Aftenposten. Forestillingen er vist på Nordlys-festivalen i Tromsø, Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, samt i St. Petersburg, Budapest, Inari, Utsjoki, Den kulturelle skolesekken, En oppdatert versjon av forestillingen ble utarbeidet høsten 2019 og vist på CODA.
I forbindelse med forestillingen er det mulighet å ha en samtale og/eller lunsj med utøvere.
«Brutalt och hänsynslöst bra»
– Ann Enström, Västerbottens-Kuririen

Forfatterbesøk/skrivekurs Ingrid Storholmen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Ingrid Storholmen fra Verdal er en av Trøndelags mest anerkjente forfattere, og en gjenganger i Den kulturelle skolesekken. Hun startet karrieren som lyriker, og romandebuterte i 2009 med Tsjernobylfortellinger. Ingrid Storholmen tilbyr forfatterbesøk, skrivekurs eller en blanding. Opplegget kan i stor grad tilpasses ønsker fra de ulike skolene.
FORFATTERBESØK: Storholmen forteller om sin bakgrunn og forfatterskap. I tillegg leser hun fra den nye romanen Støvberar som kommer høsten 2020. På slutten av besøket gir Storholmen gruppa en liten skriveoppgave så de selv kan få opplevelsen av å formidle, feste og foredle et minne i skrift. Varighet 90 min.SKRIVEKURS: Kurs i kreativ skriving med fokus på skriveglede og elevens egen skriving. Storholmen er en erfaren kursholder som legger mye vekt på positive tilbakemeldinger. Kurset kan lett tilpasses ulike grupper gjennom ulike skriveoppgaver, uansett språkferdigheter. Her er det ikke snakk om rettskriving, men om fantasi og kunstnerisk utfoldelse. Varighet 120 min.

Knut Hamsuns «Sult» som tegneserieroman

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Martin Ernstsen har laget en tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult (Minuskel forlag 2019). Boka fikk Brageprisen i åpen klasse: bildebøker for voksne og barn i 2019, og terningkast 6 i Dagbladet.
Under besøket vil Ernstsen snakke om Sult og Hamsun. Hva er det som gjør romanen tidløs? Hvorfor er den like aktuell i dag? Her vil han også gå inn på parallellene til Hamsuns eget liv, og i hvilken grad historien er selvbiografisk.
Ernstsen beskriver historien i korte trekk mens han viser illustrasjoner fra tegneserien som visualiserer dette. På den måten får elevene raskt oversikt og de vil forstå historien i dens essens og handling.
Ernstsen vil også snakke om hva det innebærer å være tegneserieskaper, hvordan han jobber til daglig, og om prosessen med å gjøre en roman om til tegneserie. Han viser bilder av skisser, storyboards, og skritt for skritt hvordan han tusjer og fargelegger en ferdig side. Ernstsen vil snakke om tegneseriemediets virkemidler, hva som skiller romanen fra adapsjonen, og hvilke valg han har tatt og hvilke utfordringer han har møtt på veien.
Noen fortellertekniske grep Ernstsen vil snakke om er bl.a. hvordan hovedpersonen forandrer seg fysisk i forhold til hvordan han føler seg – at han kan forvandle seg til en hund når han skammer seg, eller en snegle når han vemmes ved seg selv, eller en søt liten ball-karakter når han er irrasjonell. Selve streken eller teknikken også kan endre seg for å beskrive hans sinnstemninger. Andre grep Ernstsen har tatt er å bruke farger som et skille mellom fantasi fra virkelighet. Han vil også vise hvordan han jobber med tempo og layout, hvordan han styrer leseropplevelsen; f.eks. at mange små ruter gir en mer hektisk følelse, eller at det å oppløse rutenettet frigjør handlingen fra tid og sted.
Til slutt blir det rom til spørsmål, og boken vil være tilgjengelig slik at elevene kan ta en titt i den om de ønsker det.

Konflikten (Artisan Teater)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
En monolog basert på 2 reiser og 37 intervjuer
 av Kristine Klubben, Torstein Bjørklund og Mads Sjøgård Pettersen
Skuespiller Torstein Bjørklund innså en dag at alt han mente om Israel og Palestina var basert på den ene partens propaganda. Det ble utgangspunktet for enmanns- teaterforestillingen Konflikten som tar for seg konflikten i Palestina/Israel både historisk og i dag. Bjørklund presenterer Midtøsten-konfliktens historiske bakteppe og dagens situasjon i Israel/Palestina fra to diametralt motsatte ståsted. Videointervjuer med mennesker fra både Vestbredden og Israel nyanserer våre stereotype oppfatninger av aktørene i denne langvarige og tilsynelatende uløselige konflikten.Forestillingen gir et innblikk i hvordan konflikten oppfattes av menneskene som påvirkes av den daglig, og hvordan de ser på fremtiden i regionen.Teksten til Konflikten er skrevet av Torstein Bjørklund og Kristine Klubben, og er basert på 37 intervjuer gjort i forbindelse med to reiser til Palestina og Israel. Bjørklund og Klubben er til tider svært uenige i sine oppfatninger av spørsmålene rundt denne konflikten. Dette har lagt grunnlaget for en tekst med mange, og til tider ekstreme, motsetninger.Regissør Mads Sjøgård Pettersen har bearbeidet teksten og balansert de to dramatikernes stemmer mot hverandre. I en tid med stadig mer polariserte fremstillinger av “oss” og “dem” fra ledende politikere, media og i internettets mange ekkokamre, er det viktigere enn noen sinne å forsøke å forstå kompleksiteten i verden omkring oss.
Der konflikt rår, er første offer sannheten. Vi lever i en konfliktens kultur av uvitenhet og fornektelse, en kultur som ikke verdsetter sannheten. Vi må knekke denne ukulturen.
            - Dr. Mohammad Dajani (Palestinsk professor ved Al Quds University, Jerusalem)

Lydløft

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Musikkverksted + konserter for elever med tilrettelagt undervisning. I Lydløft får alle være med i Drivhusets komposisjonsverksted der man kan utfolde seg med et stort utvalg av både akustiske og elektroniske lydkilder. Det handler om å finne og velge sin egen lyd og samarbeide om å skape nye klanger og rytmer. Sammen former vi det til ny musikk som spilles på konsert. Johanne og Jon Halvor fanger opp lyder og idéer som dukker opp blant deltakerne. Kanskje passer loppemarkeds-gonger og strengeplanker med elektrisk xylofon pluss elevenes stemmer på en sampler? Musikerne hjelper til med å stille spørsmål om utvikling og form og spiller også med på både akustiske og elektroniske lydkilder. Og de kan også spille eget materiale slik at konserten varer i 30-35 minutter. Man kan også invitere publikum fra resten av skolen.
I forkant tar musikerne kontakt med skolen for å høre om rammer, spesielle ressurser og aktuelle temaer som kan tas med inn i musikkverkstedet. Unike kombinasjoner av lyd, musikk og ideer løftes frem fra hver elev. Etter hver turnédag publiseres lydopptak og evt. bilder på nettstedet http://drivhuset.org/lydloft.
Lydløft har vært på turné landet rundt med svært god respons. Dette er tredje gangen vi har dem i DKS-programmet for elever med særskilte behov.

Matkultur og historiefortelling

Kulturarv, Trinn: VG2
Dette er en produksjon spesiallaget for VG2 restaurant- og matfag. I formidlingsopplegget vil elevene følge historien bak smaken fra istid til nåtid, med blikk inn i framtiden. Samtidig med historiefortelling blir det servert smaksprøver av marine arter som kan settes inn i et tidsbilde. Vi smaker oss gjennom historien. Elevene blir tatt med på en reise tilbake til forhistorisk tid hvor vi ser på sammenheng mellom endring i klima, landskap, natur og menneskekultur. Hvilke arter fantes her rett etter siste istid? Hvordan kan vi vite noe om fangstmetoder, lagring og tilberedelse av mat?
Historien går videre til middelalderen da Trondheim var etablert som by. Hvordan satte sjømaten sitt preg på byen? Hva slags sjømat spiste de, hvor ble den fisket og hvorfor var sjømat en viktig handelsvare? Elevene blir kjent med Nidarosdomen, Erkebispegården, bryggene og handelshusene langs Kjøpmannsgata. Steder som var viktige i Trondheim by historie, både for kontakt med omverdenen og for utviklingen av vår sjømatmeny. Med god hjelp av elevene vil kokkene avslutningsvis lage og servere smaksprøver fra havet samt gi noen refleksjoner om framtidas bruk av sjømat.
Hver klasse (ca. 20 elever) vil bruke 2 timer til introduksjon ved sin skole, samt to timer ved NTNU Vitenskapsmuseet. Med 3 grupper hver dag vil dette gjennomføres i løpet av 3 til 4 dager.
Formidlingstilbudet er utviklet av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med restaurant- og matfag ved Strinda VGS, reiseliv ved Thora Storm VGS, DKS Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet. Ønsket er at elevene skal lære om hvordan vår lokale sjømatmeny har endret seg fra de første menneskene slo seg ned langs Trøndelagskysten fram til i dag. Vi følger endringer av klima og landskap etter siste istid og ser hvilken betydning dette har hatt for artsutberedelse og tilgang på marine råvarer som mat. I tillegg knytter vi maten til kulturelle epoker, steder og begivenheter, i Trøndelag og i Trondheim. Vi ønsker at elevene også skal gjøre seg noen tanker om framtidas mat.

Middelaldergården Stiklastadir - Samfunnet i vikingtid og middelalder

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Dette tilbudet spesialtilpasses ulike studieretninger. F.eks. Bygg- og anleggsfag har mer utbytte av et opplegg der man lærer om middelalderens samfunnsliv med utgangspunkt i byggeskikk, handverksteknikker og verktøy. Mens for elever på helse- og oppvekstfag kan det legges mer vekt på de ulike menneskene i familien sin rolle i samfunnslivet. Kan tilpasses de fleste studieretninger - ta kontakt med formidlerene i forkant.Opplegget tar  elevene med inn i langhuset Stiklastadir, som er et konstruert hus, slik vi tror det kan ha vært bygget i vikingtid. Langhuset er bygd i stavteknikk, med parvise stolper som holder oppe takkonstruksjonen. Huset hadde en viktig funksjon for høvdingen som samlingssted sosialt, politisk og religiøst. Her settes elevene inn i samfunnslivet i vikingtida. Så forteller vi om Olav Haraldsson og hans reiser i Europa. Der blir han kjent med en annen måte å lede land på, der kongen og kirken har et nært samarbeid. Han tar med prester til Norge, innfører kristenretten og blir selv etter hvert konge i Norge.
Elevene får også være med inn i gjesteloftet, som er bygd med inspirasjon fra flere loft fra middelalderen som enda står andre steder i landet. Her snakker vi om konsekvensen av innføringen av kristendommen, nye lover og dannelsen av en stat med en konge. Vi ser på de økonomiske, sosiale og politiske og kulturelle endringene som skjer i middelalderen. Gjennom å ta elevene inn i et vikinghus og et middelalderhus, så tydeliggjøres forskjellen mellom de to tidsperiodene vikingtid og middelalder.Begge husene er innredet slik vi tror det kan ha vært, med datidens religiøse symboler og utstyr som de hadde. Elevene får ta på og studere ulike gjenstander og verktøy som man hadde den gangen. Vi snakker om hvilke naturressurser de hadde, hva de importerte fra andre land og hva slags teknologi de kunne hjelpe seg med.Formidlingen foregår som et foredrag/samtale med elevene i vikingtid- og middelalderomgivelser. De får ta i og lukte på gjenstander som har med temaet å gjøre i hus som gir en følelse av hvordan det kunne ha vært å leve i denne tida. Vi utfordrer elevene på hva de tror var annerledes den gangen. Formidleren er i kostyme fra vikingtid og middelalder. Formidlerne vi bruker på dette opplegget har utdannelse innen handverk, historie, arkeologi, byggeskikk eller lignende. De er kunnskapsrike og er vant til å tilpasse formidlinga til hver enkelt gruppe som kommer.

Newtopia – fra urfolk til ’moderne menneske’ på 15 år

Film, Trinn: 8-VG3
Hva vil det si å være moderne? Hvordan vil vi forme fremtiden vår? Kan vi lære noe av urfolk, og har vi noe å lære dem? Er menneskets natur den samme uansett tid og sted?
Det har tatt regissør Audun Amundsen 15 år å lage dokumentarfilmen Newtopia. I en 53 minutter lang TV-versjon får elevene oppleve sjamanen og medisinmannen Aman Paksa som lever et liv dypt inne i Indonesias jungel uten penger, maskiner eller motorer, upåvirket av reklame, TV og Internett. I løpet av filmingen presser det moderne Indonesiske samfunnet på. I dag suser Aman Paksa rundt i motorisert kano, og har både mobiltelefon og bankkort! Amundsen er selv en del av filmen, og midt i den rasende utviklingen skildrer filmen utviklingen av et nært vennskap.Opplegget består i at filmskaper Audun Amundsen holder en kort innledning, før elevene ser TV-versjonen (53 min). Etter filmen åpner Amundsen for samtale og spørsmål. Han vil også utdype noen situasjoner og reflektere rundt temaene i filmen. Erfaringsmessig synes elevene det er interessant å snakke med Amundsen da han både har laget filmen og er med foran kamera. Dette gjør filmen nær og troverdig.I Newtopia kan vi lett speile oss selv i urbefolkningen og gjenkjenne fellestrekk, og samtidig la oss falle inn i en verden helt ulik vår egen.Newtopia er også et historisk dokument ikke bare for Indonesia, men i internasjonal sammenheng, fordi den viser noen av de siste menneskene på kloden som lever et tradisjonelt liv, og som ikke har hatt muligheten til å ha kontakt med omverdenen.Link til Audun Amundsen på Sommer i P2, NRK Radio, juli 2020: 
https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2/MKRH03001620

Papirskulptur/Arkitektmodell

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Nils Aas Kunstverksted på Inderøy har en fast samling kunst av Nils Aas, i tillegg til skiftende utstillinger av norsk samtidskunst. Det er to alternative opplegg på verkstedet:
PAPIRSKULPTUR består av en dialogbasert omvisning i Nils Aas Kunstverksted, med fokus på den permanente installasjonen av billedhogger Nils Aas. Det legges særskilt vekt på skulpturen Fiolinkongen i papir av Nils Aas, som er inspirasjonen i utviklingen av dette tilbudet.
Erfaringene fra galleriet videreføres inn i en praktisk utøvende del, med tema papirskulptur. Der får elevene innføring i ulike teknikker for å gi volum og form til papir. Elevene skal så selv lage egne papirskulpturer og eksperimentere med uttrykk, form og teknikk.
Tilbudet er spesielt tilpasset estetiske fag og knyttet opp mot fagområdets læreplan.
ARKITEKTMODELL er basert på anvendelse og forståelse av målestokk, kreativ prosess, teknisk tegning og modellbygging. Elevene skal sette seg inn i arkitektens rolle og komme frem til ulike løsninger og design for et reelt prosjekt, der oppdragsgiver er Nils Aas Kunstverksted. Verkstedet inneholder en introduksjon i galleriet, der samtidskunsten og Nils Aas’ kunstnerskap er inspirasjonskilder for den kreative delen av prosjektet.
Dette tilbudet blir benyttet som et tillegg til undervisningen i matematikk, og estetiske fag. Både studiespesialisering, byggfag, estetiske fag, idrett og voksenopplæringen har deltatt, og opplegget kan lett tilpasses til de forskjellige fagområdene.

Postmodern Cool (Inés Belli)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
I Postmodern Cool blir form, tradisjoner og forventninger til jazzdans strukket og utfordret. Forestillingen er skapt av den unge koreografen Inés Belli, som gikk ut av Kunsthøgskolen i Oslo med en bachelor i jazzdans i 2015. Postmodern Cool er et opprør mot, og en hyllest til, jazzdansen. Med et postmodernistisk syn ønsker Belli å «sette spørsmålstegn ved de autoriteter, narrativ og ’sannheter’ som i stor grad definerer vår forståelse av jazzdans spesielt, og dans generelt.»Allerede når vi kommer inn i salen ser vi et tydelig brudd med det konvensjonelle. Scenerommet er åpnet opp, sceneteppet er tatt vekk, og i midten ser vi et hvitt scenegulv som danner en slags diamant. Fem kvinnelige utøvere står foran scenen i ulike show-posisjoner. Utøverne har på seg enkle svarte kostymer og hvite sko, og starter dansen med å stille seg på rekke. Dansen har et tydelig rytmisk fokus og er satt til pulserende house-lignende musikk komponert av Jordan Fields. Musikken har en monoton dynamikk – et bevisst valg fra Belli, som gir et skarpere blikk på det rytmiske i selve bevegelsene. Med et relativt enkelt, repeterende og tradisjonelt jazz-bevegelsesspråk og matematiske mønstre klarer dansen stadig å gå mot forventning. Forestillingen bryter sånn sett med flere normer og tradisjoner som det frontale, det narrative, det uttrykksfulle og det pyntede, som historisk har stått sterkt i jazzdansen.Forestillingen vises i samarbeid med Dansenett Norge og DansiT, og blir vist på utvalge scener, primært i Trondheim.

Roads less travelled

Kunstarter i samspill, Trinn: VG1-VG3
Funny, sad, inspiring, exciting, intelligent but always entertaining. Stand up comedy meets storytelling as Alan Drop takes you on an emotional rollercoaster ride through a strange life. This show has sold out in the USA. Younger audiences claim it has affected the way they make decisions. For all students of all lines of study.
Imagine you arrive on the streets of London with no job, no accommodation, enough money to last 2 weeks and no return ticket to Africa. Decisions have to be made and risks must be taken. Alan has started his own tennis school, been stuck in a trench in a war zone without food and water, been the target of a gang who hired a ”hitman” and discovered strange ways of getting jobs. This journey takes us from the inside of a jail to a happy, laughter filled classroom in Uruguay and into a grim comedy club in Minnesota. Full of surprises and compassion, this is storytelling at its best.
Alan Drop is a professional comedian who has lived in 8 different countries and visited over 40. He has taught for 15 years and now lives in Stjørdal. He has a masters degree in literature and is a DKS regular who has toured with 6 different productions.

Samtidskunst på 60 minutter VGS 2020-21

Visuell kunst, Trinn: VG1-VG3
Vi inviterer elevene til Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK) og Kunstmuseet i Nord-Trøndelag i Namsos for å se Trøndelagsutstillingen 2020, og arbeide i grupper sammen med senterets kunstformidler. Formidlingsopplegget legger vekt på å styrke elevenes visuelle kompetanse og evne til å systematisk beskrive, analysere og reflektere, for så å diskutere rundt tematikk, materiale, det kunstneriske uttrykket og teknikken.
Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet, kunstneriske uttrykk, refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. De vil få mulighet til å diskutere fritt og høre medelever sine ideer om kunst – dette for å lære dem å betrakte forskjellige oppfatninger av et tema, for å danne egne meninger.Opplegget vil bidra med noen viktige begreper, tilnærminger og holdepunkter som vil være nyttige i møte med forskjellig samtidskunst.Formidles for VGS på TSSK uke 37 og på Kunstmuseet i Nord-Trøndelag uke 42 og 43Trøndelag Senter for Samtidskunst v/ Amalie Marie Selvik, tlf. 73 52 49 10 / 97 51 89 24, formidling@samtidskunst.noKunstmuseet Nord-Trøndelag v/Frida Marie Edlund, tlf. 48 88 00 41, frida.edlund@museetmidt.no

Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Åpne filter