Fagerhaug skole

Fagerhaug skole

Postadresse: Ligaardvegen 15, 7501 Stjørdal

Besøksadresse: Ligaardveien 15,

Telefon: 74840770

Kontaktperson: Randi Helen Mulelid, 74840770, randi.helen.mulelid@fagerhaugoppvekst.no

Antall produksjoner: 10

  • Alle
  • VGS

Bare Fjas og Blågras

Musikk, Trinn: 1-7
Øyvind, Hans Martin og Fritz har alltid vært glad i barnesanger. Helt siden de var små gutter har de kunnet disse sangene. Men det er ikke det eneste disse gutta er opptatt av. De er også veldig glad i å spille musikk fra den amerikanske landsbygda, også kalt «cowboymusikk» eller «bluegrass». Dette bringer minnene tilbake til da de vokste opp på den norske landsbygda blant ku og høy, vekk fra by og støy. Så, plutselig en dag fikk de en god idé: Kanskje det er mulig å spille barnesanger på cowboyvis?
Med fem instrumenter, tilsammen 27 strenger og trestemt sang tar Bare Fjas og Blågras deg med til landsbygda for å spille låter du kanskje har hørt før - slik en cowboy ville gjort det!

Dampmaskina

Kulturarv, Trinn: 5-7
Elevene får gjennom denne workshopen innblikk i hvilken teknologisk revolusjon dampmaskina innebar – en teknologisk revolusjon som ledet til en industriell og sosial revolusjon.Produksjonen henter inspirasjon fra programmet «Fysikk på roterommet». Vi ser på hvilken kraft damp representerer, og hvordan denne blir utnyttet i dampmaskina. Elevene får prøve en dampmaskinmodell. De varmer opp vannet ved å sette fyr på en tennbrikett og ser så hvordan kraft overføres via reimer og akslinger, som i dampsagbrukene.

Den lille helten & Den lille helten og kattekidnapperen DIGITAL PRODUKSJON

Litteratur, Trinn: 1-4
Skal jeg lese for dere? Digital lesestund for 1.-4. trinn - for DKS i koronatid - med forfatter og illustratør Nina E. Grøntvedt.

Bli kjent med lillesøster Karin, som ikke får være med, men som spør likevel. For sikkerhets skyld. Nina har muligens litt dårlig samvittighet for at hun ikke alltid var verdens greieste storesøster. Hun har skrevet og tegnet to bøker om Karin, den tøffe, standhaftige og modige lillesøstera si. I Den lille helten blir ungene jaget av illsinte okser og i Den lille helten og kattekidnapperen må de redde katten sin, som blir kidnappet! Skumle saker, med andre ord.  

Og får Karin bli med å leke til slutt?  

To lesestunder på henholdsvis ca 8 og 19 minutter er filmatisert. 
Sammen med regissør Elisabeth Matheson og filmfotograf Øystein Moe i Helmet Films & Visual Effects har Nina E. Grøntvedt lagd to filmer hvor hun formidler to av bildebøkene sine, bøker som passer for 1.-4. trinn. Bøkene heter Den lille helten og Den lille helten og kattekidnapperen og handler om lillesøstera hennes, Karin. Filmene har innslag av animasjon laget av Ida Rotli. Det er komponert musikk til filmene av Marthe Belsvik Stavrum. Filmene er finansiert av Trøndelag fylkeskommune og SpareBank 1 SMN.
Link til nedlastbar Vimeo-link og passord sendes til den enkelte skole. VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke viser filmene til andre enn de som får tilbudet, dvs. skolens 1.-4. trinn skoleåret 2020-21. To uker etter at filmene er lastet ned skal alle nedlastinger slettes og det skal sendes en skriftlig bekreftelse per e-post til Nina E. Grøntvedt om at dette er gjort. Dette har med rettigheter og rettighetshavere å gjøre, både i forbindelse med selve filmene og musikken i dem.

Dyras beste sjekketriks

Litteratur, Trinn: 5-7
Det er ikke alltid lett å skaffe seg en kjæreste, og hvordan i all verden skal man egentlig gå fram for å sjekke og flørte? Kanskje vi kan få noen tips fra de som er skikkelig gode på det, og som ikke blir flaue en gang; nemlig dyra! Visste du at mohairgeita sitt beste sjekketriks er å tisse seg selv i fjeset? At edderkopper sjarmerer damene med musikk og heftige rytmer? Eller at pingviner frir med småstein? Malin Hellebø, kjent fra Dyrevenn på NRK Super, og illustratør og forfatter Camilla Kuhn har laget en bok om det hele, og nå kommer Malin for å fortelle, lese og kanskje til og med synge litt om de spennende og rare metodene dyr har for å finne seg en make.
Kanskje finnes det noen triks vi mennesker kan bruke også? Og ikke minst; triks vi mennesker kanskje helst bør la være å bruke. Forestillingen og boka kan være fine utgangspunkt for samtaler med elevene om hva sjekking, paring, flørting og tiltrekning er, og temaene berøres på en morsom og likefrem måte.

Geitbåten DIGITAL PRODUKSJON

Kulturarv, Trinn: 5-VG3
Geitbåten er ein spennande dokumentar som gjev innblikk i livet til den unge båtbyggjaren Hallvard. Vi blir teke med i prosessen med å byggje ein geitbåt, på sosialt samvær med vener, og ikkje minst blir vi teke med på seglinga av den fantastiske båten.
Del 1: Filmen GeitbåtenI denne filmen møter vi den unge båtbyggjaren Hallvard, som er den einaste som byggjer geitbåtar aktivt i dag. Om han lurer på noko, må han studere båtane i museet for å få svar, eller spørje bestefar Jon. Det er bestefar Jon som har lært Hallvard å byggje geitbåt. Dei to trivst godt i lag, og Hallvard meiner bestefar har ein eigen «bestefarpedagogikk».Både bestefar Jon Godal og den unge båtbyggjaren Hallvard Heide er tilknytta Geitbåtmuseet i Heim kommune. Geitbåtmuseet har ei utviklings- og produksjonsavdeling som heiter Husasnotra, og det er der Hallvard byggjer geitbåtar. Geitbåten er ein av dei mest opprinnelege båtkonstruksjonane i Noreg. Desse båtane liknar i struktur til dømes Gokstadskipet. Geitbåten vart tradisjonelt bygd og bruka i Romsdalen, på Nordmøre og i den i sørvestlege delen av Trøndelag. Denne båten har hatt stor betydning for utvikling av tradisjonsbåtar i Noreg. Geitbåten syner at det er mogleg for unge folk å halde på med tradisjonshandtverk, slik Hallvard gjer. Filmen gjev sjåaren innføring i kva ein geitbåt er, så vel som glimt inn i det å byggje og segle geitbåten. Del 2:Hallvard har laga ei sløydoppgåve som elevane kan gjere etter at dei har sett filmen. Det er lagt ved ei skildring av oppgåva, og i denne fins ei lenke til ein instruksjonsvideo kor Hallvard syner korleis oppgåva kan utførast. Sløydoppgåva handlar om å gå ut i skogen, finne emne og å lage ein knagg. Dette er ei oppgåva elevane kan gjere på skolen i lag med sløydlæraren.  Filmane kan streamast eller lastast ned frå vimeo - link til filmane og passord sendas den enkelte skule. NB: Skulene kan ikkje vise filmane til andre enn dei som får tilbodet, skuleåret 2020-21. To veker etter at Geitbåten er lasta ned skal alle nedlastingar slettast og det skal sendast ei skriftleg stadfesting pr e-post til Jonathan Kalvik Gorton - jonathan.kalvik.gorton@nordmore.museum.no - om at dette er gjort. Dette har med rettigheiter og eigedom til verket å gjere. 

Kontraster

Visuell kunst, Trinn: 5-10
Hva er en kontrast og hvor mange finnes det egentlig? Når man først begynner å tenke over det blir det bare flere og flere. Mørk/lys, stor/liten, tykk/tynn, glad/trist, himmel/helvete, opp/ned, samlet/spredt, ja/nei...I denne workshopen får elevene utforske hvordan man kan man skjerpe uttrykket sitt ved åvære oppmerksom på nyanser og mengden av kontraster som finnes. Presist bruk, og valg av måten å bruke kontraster på, kan tydeliggjøre og forsterke opplevelsen av kunst.

På eventyr med kaptein Skrekk

Litteratur, Trinn: 1-4
Dette forfatterbesøket gir elevene innblikk i veien fra et eventyrunivers til bokserie. 
Om sjørøvere, helter og antihelter
I foredraget snakker forfatter Ole André Sivertsen først om det å være sjørøver - barn har svært mange meninger om hvordan sjørøverlivet artet seg. Hvordan var livet for de ekte sjørøverne på 1600-tallet sammenlignet med det som presenteres i f.eks Sabeltann og andre «kjente» sjørøvere fra bok og film? Og hva er egentlig forskjellen på Sabeltann og Pirates of the Caribbean (samme univers men ulike målgrupper)? Hovedpersonen i bokserien, kaptein Skrekk, er en antihelt. Han er alltid redd og besvimer når han ser blod. Det å være redd var kanskje mer utbredt blant sjørøvere enn det man ser på film? Likevel, selv om det kanskje var vanlig å være redd, er det ganske «upraktisk» å være en sjørøver som besvimer når han ser blod. Det gjøres et poeng av at de fleste helter/superhelter i litteraturen har en svakhet eller en feil som de må kjempe mot. Elevene får også høre om hvordan konseptet endret seg etter at Sivertsen fikk kontrakt med forlaget Kagge. De ville at historien ikke bare skulle handle om en sjørøver, men at den skulle fortelles gjennom et barns øyne. Han ser på andre bøker som har gjort samme grep og drodler hvorfor det er sånn.Skal hovedpersonen være gutt eller jente?
Det finnes også en versjon av første bok hvor fortelleren av historien ikke er uttalt gutt eller jente, men en "hen" med navn «Krølle». Før boka ble utgitt fikk 30 familier prøvelese boka og det viste seg at ingen vurderte at "Krølle" var ei jente. Hvorfor er det sånn? Er det bare gutter som er oppfinnsomme og modige? Denne oppdagelsen gjorde i alle fall at Sivertsen bestemte at fortelleren i bøkene skulle være modige og smarte Nora.Fra skisser til illustrasjoner
Elevene får se illustrasjoner fra de ulike stadiene - veien fra skisser til de ferdige illustrasjonene. Blant annet skissene av "Krølle" som etter hvert blir til Nora. Serien er rikt og morsomt illustrert av Ketil Selnes, og samarbeidet mellom forfatter og illustratør kommer tydelig frem i foredraget.Opplesning
Det blir opplesning fra begge bøkene - litt avhengig av hvor godt elevene kjenner serien. Det er naturlig å lese åpningen av bok 1 hvor plottet blir til, men det leses også fra bok 2.  Forarbeid
Det er gøy hvis elevene vet noe om serien før de kommer, men det er ingen forutsetning. På nettsiden www.kapteinskrekk.no vil det til enhver tid være innleste prøvekapitler fra bøkene. Det finnes også podcastepisoder hvor karakterene i bøkene intervjues av forfatterens sønn Oskar (10).Illustrasjonene i bøkene kan lastes ned som strektegninger (uten farger) - fritt fram for alle som vil lage sin egen vri på bøkenes illustrasjoner. Fargelegging egner seg fint som aktivitet i klasserommet under høytlesning eller at man hører prøvekapitlene. 
Kort om serien På eventyr med kaptein skrekk: På eventyr med kaptein Skrekk er en bokserie som utgis på forlaget Kagge. Første bok (Skatten på Kokosøya) kom i januar 2019 (innkjøpt av Kulturrådet) og andre boka (Rabarbrias Perle) kom i august (2019). Etter planen skal det utgis to bøker i året. Bøkene er ment å leses for barn i alderen 6-9 år. Serien handler om jenta Nora som havner i sjørøververdenen hvor hun treffer sin grand grandonkel, sjørøveren Skrekk.

Rumpa

Film, Trinn: 8-10
Opplegget på 90 minutter vil foregå i tre deler:
I første del vil Elisabeth Matheson og Nina E. Grøntvedt fortelle om hvordan de ble skuespiller, regissør, illustratør og forfatter. Ting de aldri kunne ha drømt om at de skulle oppleve har fått store konsekvenser for livene deres. Elevene får høre den morsomme historien om hvordan Elisabeth og Nina traff hverandre og begynte sitt samarbeid, som til nå har resultert i tre filmer for barn og ungdom. En av dem er kortfilmen Rumpa, som høsten 2020 har blitt svært godt mottatt på flere internasjonale filmfestivaler.
Andre del er visning av kortfilmen Rumpa, på 14 minutter.I tredje del vil Elisabeth og Nina fortelle om hvordan filmen ble til og samtale med elevene om filmens temaer:
  • å være dødsforelska
  • å drite seg ut foran alle
  • å ha en venn som ikke svikter
  • å finne sin egen styrke
Det kreves ingen forberedelser.Se vedlagte trailer. Kortfilmen Rumpa er inspirert av Nina E. Grøntvedts roman Rumpa til Ingvar Lykke (Aschehoug, 2016). Utøverne foreslår at klassen i etterkant av besøket leser boka eller hører lydboka og bruker den som grunnlag for å se på hvordan litteratur kan omsettes til film. 

Selvbiografiske striper - DIGITAL PRODUKSJON

Kunstarter i samspill, Trinn: 5-7
Selvbiografiske striper er et digitalt tegneserieprosjekt som lærer elevene hvordan de lager en tegneserie der de selv spiller hovedrollen. I tillegg får de praktisk erfaring med å kombinere historiefortelling og tegning.
Elevene får tilgang til et digitalt oppgavehefte. Heftet ligner en tegneserie, men består både av filmlenker, beskrivelser og instruksjoner. To korte filmer introduserer opplegget. Den første filmen forteller om vennskapet og det kunstneriske samarbeidet mellom tegneserieskaper Espen og manusforfatter Carl, mens den siste filmen viser hvordan de lager en tegneserie sammen.Når elevene blar videre i heftet, får de nyttig informasjon, tips og triks før de selv tar fatt på oppgaven med å lage en selvbiografisk tegneserie. Elevene jobber parvis, og sluttresultatet er en tegneseriebok bestående av mange selvbiografiske tegneseriestriper eller småfortellinger.Link til heftet sendes til den enkelte skole. Det forutsettes at skolene ikke bruker materialet til andre enn de som får tilbudet, innenfor skolens 5.-7. trinn skoleåret 2020-21. 
BakgrunnSelvbiografiske striper har en filosofi som går ut på at alle kan lage spennende og morsomme historier fra livet sitt – bare man bruker fantasien.Det blir ofte lettere å skape noe når vi bruker oss selv eller våre egne opplevelser.  Vi tror denne teknikken kan skape skrivelyst og tegneglede hos alle.Tegneserieformatet gjør det mulig å leke med virkeligheten. Vi setter selv grensene for hva som er virkelighet og fantasi.Målet er å gi elevene selvtillit og verktøy til å uttrykke seg på nye måter, i et uhøytidelig format, der sluttresultatet er en felles bok som alle i gruppen har eierskap til.VIKTIG: Det forutsettes at skolene ikke bruker prosjektet til andre enn de elevene som får tilbudet, skoleåret 2020-21. 

SKYGGESØSTRE - våre kvinnelige forgjengere

Musikk, Trinn: 8-10
Velkommen inn i en annen tid, hvor kvinner blir sett på som det svakere kjønnet. Du skal få stige inn i livet til tre klassiske kvinnelige komponister og deres kamp for å formidle sin musikalitet og kreativitet. Hva tenker en person når hun må kjempe for å bli sett på som et verdig menneske? Hvordan påvirkes hennes kunst?Dette prøver forestillingen Skyggesøstre å formidle. Her møtes sjelden spilt musikk og dramatiske historier.


Uttrykksform
Målgruppe
Merkelapp
Åpne filter